Vi skriver Rhode Island, og vi skriver 1967. En gjeng unge musikanter med stor svakhet for elektrisk Chicago-­blues kommer sammen og starter eget band. Roomful of Blues ser dagens lys, men blir vel ikke helt det vi i dag kjenner som Roomful of Blues før de i 1970 føyer blåsere til oppsettet sitt. Alle de horder av musikanter som slo igjennom mens de spilte i dette bandet gidder vi ikke begynne å tenke på engang, til det er de altfor mange. Men slå det opp hvis du får god tid.
Nå skal ikke jeg påberope meg inngående kjennskap til samtlige av Roomful of Blues' 23 utgivelser, men ‘fort og gæli’ slenger jeg ut av meg at jeg ikke kan huske å ha hørt dette bandet så fullt av liv og futt på årtier. Kan det være mulig at gjengen gitarist Chris Vachon (medlem siden ’90) rår over i dag er en av de aller beste de har hatt? I så fall er det ikke småtterier.
‘In a Roomful of Blues’ er bandets første studio­utgivelse siden 2011 (en liveutgivelse – ’45 live’- kom i 2013), og er den femte utgivelsen siden de signet for Alligator Records i Chicago. Jeg kan ikke med min beste vilje se at dette blir noe annet enn en ren vinner. På alle måter. Bandet utviser en fantastisk spilleglede (skulle tro de var tenåringer..), de har et låtutvalg her som er imponerende sterkt. Og – ikke bare det – så godt som alle låtene er sjølskrevne. Her betyr det signert Vachon, enten alene eller sammen med en av de andre bandmedlemmene. 
Låtene på ‘In a Roomful of Blues’ er altså av topp kvalitet, og de er fordelt utover hele den blå paletten. Vi serveres faktisk den amerikanske blueshistorien her. Man blir yr i hodet av mindre.
Vi får satse på at dette er begynnelsen på de neste 50 åra med Rhode Island-bandet…