Nick Moss har fått seg en ny lekekamerat. Etter at Mike Ledbetter slo seg på lag med Monster Mike Welch tok munnspiller Dennis Gruenling plassen ved Moss sin høyre side i Nick Moss Band. Nå er duoen ute med si første skive sammen. «High Cost Of Low Living» oser av overskudd og spilleglede fra første gitarstrofe. Dette er på mange måter et album for oss bluespurister, og da er ordet skrevet med varme, respekt og kjærlighet. Nick Moss og hans venner tar oss med på en deilig reise inn i Chicago-bluesens delikate verden. Nick Fane og Patrick Seals holder rytmen stødig som fy på bass og trommer. Om Fane trakterer vanlig bass eller ståbass spiller ingen rolle. Det svinger ”usaklig” uansett. Taylor Streiff krydrer lydbildet med lekre detaljer på tangentene. På flere av låtene fargelegges det hele av delikat saksofon. Dette gir lytteren positiv variasjon i lydbildet. Herligheten åpner med «Crazy Mixed Up Baby», en låt som går rett i strupen på lytteren. Standarden er satt. Nick Moss synger inspirert med pondus og varme, og gitarlyden er som balsam for kropp og sjel. Dennis Gruenling ligger respektfullt i bakgrunnen og serverer korte, men intense soloer når sjefen trenger avløsning. Skiva inneholder hele 13 låter. Ni av disse er nye og friske og signert Nick Moss. Alle i god, gammel Chicagoblues-ånd. Gruenling slipper til på vokal på to av låtene, «Count On Me» og «Lesson To Learn», som han selv har skrevet. Nick Moss og hans menn har tatt turen til vår egen gitargud, Kid Andersen, i hans Greaseland Studio i San Jose. Bare det i seg selv er blitt et kvalitetsstempel innen dagens bluesproduksjoner fra statene. Det var noen som i sin tid påsto at blues er djevelens musikk. I så fall må djevelen ha meget god musikksmak. Om det er slow blues, up tempo, shuffle eller hva det måtte være, spiller ingen rolle. Bedre, og riktigere enn det vi får servert på «The High Cost Of Low Living» kan det knapt gjøres innen denne sjangeren. Dette er voldsomme saker, og det svinger som pokker. Løp og kjøp.