Med eneste originalmedlem Clarence Fountain som har vært med siden starten I 1948, er denne fenomenale gospelgruppa på markedet sitt første album på tre år. De har overlevd alle musikalske trender og moteretninger og dyrkes i dag som musikalske brobyggere og forvaltere i særklasse av det som nå heter americana. Intet mindre. De kan med full rett si at de er Almost Home. Sangene handler om tid og forgjengelighet, om ferden gjennom livet, om å være blind og likevel kunne se. Allmennmenneskelige erfaringer og innsikt. At livet skal leves og må leves og at det er en høyere himmel og en høyere mening med det hele. Musikk som løfter både troende og ikke troende. Opprinnelig het de The Five Blind Boys, siden de hadde vennskapelig rivalisering med Five Blind Boys of Mississippi ble de kjent som Five Blind Boys of Alabama. Men uansett hvor mange eller få som sang i disse mannlige vokalgruppene, så ble de gjerne omtalt som kvartetter. Alle var de mer eller mindre inspirert av The Golden Quartet og The Soul Stirrers. Blind Boys utviklet sin «hard gospel» samtidig med Swan Silvertones, Dixie Hummingbirds, Pilgrim Travelers, Sensational Nightingales, Highway QC’s – grupper som i sin vokalstil og sangteknikk la grunnlaget for soulmusikken som erobret verden på 60-tallet. Wilson Pickett, James Brown, Otis Redding og ikke minst de mer rendyrkede deep soul-sangerne som O.V. Wright, Otis Clay og James Carr. Blant de mest kjente innspillingene til Blind Boys of Alabama finner vi sanger som «Working On The Building», «Hills of Calvary» og «Satisfied With Jesus». I 2017 når dette albumet blir innspilt, nærmer Clarence Fountain seg nitti år. Han har en tilbaketrukket rolle i vokalarrangementene og overlater lead vokalen til Ben Moore og Jimmy Carter. Fountain figurerer imidlertid i likhet med flere av de andre i gruppa som medkomponist/låtskriver. Fountain har skrevet åpningssporet «Stay On the Gospel Side» sammen med John Leventhal og Marc Cohn (mannen med «Walking In Memphis»), og tittelsporet «Almost Home» sammen med Randall Bramblett og Jimmy Carter. Begge sangene handler om Fountains egen bakgrunn i Alabama Institute for the Blind i raseskillets sørstatssamfunn. Albumets tolv sanger er innspilt med forskjellige produsenter med tre spor hver i fire forskjellige studioer. Materialet og låtskriverne tilhører førstedivisjon. John Leventhal har produsert de tre første i Studio 22 i New York City. Cohn er også medkomponist på låt to og tre. «Almost Home» er spilt inn i Nashville med Vance Powell & Chares Driebe som produsenter. Phil Cook har skrevet Singing Brings Us Close», mens bandlederen og gitaristen Joey Williams er kreditert som medkomponist på den storslagne «Pray For Peace» som var tittelsporet på fjorårets kritikerroste album fra North Mississippi All Stars. Tredje innspillingssesjon fant sted i Avast Recording i Seattle, Washington med Chris Goldsmith bak sakene. Billy Joe og Eddy Shavers «Live Forever» og Valerie Junes «Train Fare» glitrer, og ikke minst en vidunderlig framføring av Bob Dylans «I Shall Be Released», med gåsehudfremkallende falsettsang av high tenor-sangeren (Paul Beasley?). De tre siste låtene har Los Lobos-saksfonisten og demonprodusenten Steve Berlin bak spakene i selveste FAME Studios i Muscle Shoals, Alabama. Bokstavelig talt hjemme. Berlin bidrar med barytonsaks på «I Can See» og feter opp lyden med ekstra perksujonist, trombonist, viola, fiolin og cello og det hele toner majestetisk ut med «I Was Called» av Scottie miller og Ruthie Foster.»