Jeg hadde ærlig talt ikke trodd at en av blues­ens «grand old ladies» og Texas-bluesens mest innflytelsesrike kvinner, 40 år etter sitt debutalbum skulle levere på dette nivået igjen. For «Shine bright» viser seg å holde hennes høyeste nivå som artist, og er en gledespille av et album med alle de rytmene man kan ønske seg en levende lørdagskveld. Man kan godt si at Marcia Ball med sitt levende piano og sine dansende fotbevegelser, sine røtter i Austin, Texas og New Orleans, Louisiana, er et levende oppslagsverk i glede og groove. «Shine Bright» er kort og godt en killer av et album! Damen som har gjort seg bemerket sammen med andre kvinnelige stjerneartister som Angela Strehli, Lou Ann Barton, Tracy Nelson og Irma Thomas, og flyttet hjertet sitt mer og mer fra Texas til New Orleans og Louisiana gjennom årene, treffer deg som en vekkelsespredikant om du er inne i den slags r&b, gospel, blues, boogie woogie og New Orleans-soul som her. Fra den lekne åpningen med tittelsporet «Shine bright», en feststarter av typisk Marcia Ball-karakter, til den hardeste funky grooven dama noen gang har gjort med «Pots and pans» (der både Carolyn Wonderland og Kimmie Rhodes blant andre medvirker), og det New Orleans lekne ­zydeco-groovet med trekkspillet up-front ved siden av Marcias pianospill på «Take a little Louisiana», er det en reise som sliter ut både skosåler og sokker. Plent umulig å stå stille. Shine Bright er et tonn bedre enn den mer forutsigbare «The tattooed lady and the alligator man», albumet som kom for fire år siden. Det har mest med nerven å gjøre. Helt uimotståelig på et 50-tallsinspirert vis er soul/gospel-svinget i «I got to find somebody». Hun tar opp pop/r&b-arven etter Fats Domino på «They don’t make ‘em like that» på en måte som ethvert norsk/svensk danseband må bli misunnelige på, og hun kan crooner-tradisjonen innen r&b som en Ray Charles på «What would I do without you». Ja, det er endog spennende hvordan hun velger seg latino-swinget i en rocka variant, slik vi har hørt det fra Santana på sent 60-tall til Gloria Estefan & Miami Sound Machine på 80-tall, når hun dundrer i vei med «Life of the party»! Kort og godt: Marcia Ball er en piano-bluesens og swingbluesens «grand old lady», men hun banker ned dører som aldri før. Kan hende med mer følelse enn den energien og skarpheten som hun hadde i sitt sound tidligere. Men alle vet at ingenting smaker som gammel, god vin av beste årgang så lenge korken har sittet godt nok på!