Janiva Magness er høyt elsket blant mange som setter pris på en soulsanger med sårhet og kraft. Som mindreårig deltok hun på en konsert med Otis Rush som skulle besegle hennes veivalg og skjebne, og hun backet både R.L. Burnside og Kid Ramos før hun på 90-tallet startet eget band. På 2000-tallet var hun blant USAs fremste soul/blues/americana-sangere med hovedvekt på soulen hun vokste opp med i Detroit på 70- og 80-tallet.

For oss i Norge har hun nok blitt mer «borte» enn hun var da hun sang hjertet ut av seg med fantastiske album som «Bury him at the crossroads» og «The devil is an angel too». 

Dette er hennes fjerde album for Blue Elan på like mange år, så ikke noe å si på farten til den etter hvert voksne dronningen som har noe av badass-følelsen i sangstemmen som du kjenner fra både Tina Turner, Bettye LaVette og til og med Beth Hart. Dette albumet er mer i retning John Hiatt, da det er et album der hun hyller John Fogertys sanger. Et tribute-­album der hun tolkerkjente countryrock-låter og beslektede låter fra den amerikanske sangboken til John Fogerty. Låter han skrev og fremførte med Creedence Clearwater Revival på 60 og 70-tallet. Halvparten av låtene er herfra med «Lodi», «Someday never comes», «Have you ever seen the rain», «Bad moon rising», «Fortunate son» og «Out my back door». Hun klarer å gi låtene et nytt uttrykk og soul/americana-arrangement som er interessant og levende og spennende nok til at albumet skal kunne forsvares som julegave til en John Fogerty-entusiast. Spesielt «Have you ever seen the rain» har fått et helt annet uttrykk. Messende og soul/gospel-inspirert på en fin måte.

Resten av sangene er hentet fra Fogertys soloalbum, fra «Change in the weather» som er den eldste sololåta, fra «Eye of the zombie»-albumet i 1986, til «Wrote a song for everyone», som er den nyeste fra 2013­-albumet med samme navn. Hun har lagt til to låter fra oppturen han fikk med «Blue moon swamp»-albumet i 1997, og en hver fra «Revival» og «Deja vu all over again». Gode valg av låter som Janiva Magness gjør på en overbevisende måte, men ingen låter fra «Centerfield»? Hans beste soloalbum vil mange si, men Janiva velger låter som nok styrer unna den altfor country-relaterte formen og over mot svart musikk. Det er hun god til, så her får du opp­leve henne i svært god form. Et Fogerty-show på Notodden? Ja, for dette er nok det beste Janiva har gjort på en stund!