Det har aldri vært tvil om kvaliteten, originaliteten og kjærligheten til bluesen fra finske Wentus Blues Band. I over 30 år har de stått på og levd seg inn i den amerikanske bluesen i forlengelsen av den entusiasmen artister som Peps Persson og Sven Zetterberg åpenbarte på 70-tallet i Sverige, og som Hungry John og Knut Reiersrud ikke var sene med å følge opp i Norge, før bluesen nå har fått sine sterke tradisjonsband over hele Europa. Med band som BB & The Blues Shacks i Tyskland, Thorbjørn Risager & The Black Tornado i Danmark, og Wentus Blues Band i Finland er det mange amerikanske blueskjennere og artister som har blitt overrasket over nivået over dammen. 

Wentus Blues Band har gjennom mange år fått et nært vennskap med den amerikanske bluesgitaristen Duke Robillard. Bob Dylans favoritt bluesgitarist visstnok, og medskyldig i et av Bobb’erns flotteste album, hans mest bluesbaserte i «Time Out Of Mind» fra slutten av 90-tallet.

Når Wentus så tok motet til seg og spurte Duke om han kunne tenke seg å produsere et album med dem og spille gitar på det, var det ikke nei i hans munn. Med et par av hans gamle låter i ny Wentus-drakt, «Passionate kiss» fra 1991 og «She made my mind» fra 1988, har de også skrevet tittelsporet «Too much mustard» sammen med Duke. Seks av låtene er også helt nye Wentus-låter skrevet for anledningen. Alt er løftet til nye høyder for det meritterte finske bluesbandet.

Åpningslåten «Stayed at the party» er hentet fra The Holmes Brothers aller siste album fra 2014, mens du må mye lengre tilbake i tid for å finne Robert Johnsons «Judgement day» og r&b- og soulblues-klassikeren «Feels so bad» med Chuck Willis fra 1954. De har også hentet frem en av Tom Waits låter med «2:19», og Leonard ­Cohens klassiker «First we take Manhattan»

Wentus Blues Band fortjener sin plass høyt på stigen over bluesband vi applauderer i Europa. «Too Much Mustard!» er uten tvil det beste albumet jeg har hørt med våre finske venner til dags dato, og noe av æren for det får Duke Robillard, innspillingstekniker Jack Gauthier og Lakewest Recording- studioet i Rhode Island, USA. Det bringer alltid noe til bordet når man sitter nær kilden og drikker det samme vannet som bluesmenn har gjort i generasjoner. Blues er musikk som har gått i arv gjennom generasjoner, og Wentus Blues Band har tatt til seg arven på en spennende måte når dette albumet oppleves som en fest hele veien! Og med en utrolig psykedelisk utgang på nesten seks minutter med Duke Robillards «Passionate kiss» helt til slutt. Dette må ha vært en vitamin-innsprøytning for Duke også.