En av årets kometer i bluessammenheng. Uncle Nef (altså onkel og nevø) har et bandnavn som beskriver hvordan denne duoen har et lærer-elev-forhold, som går begge veier. Eldstemann er vokalist og trommeslager Shannon Powell fra New Orleans, og har et rykte som kongen av Tremé. Darren Hoffman er gitarist og sanger fra Miami og var som tenåring på nittitallet opptatt av Jimi Hendrix, Albert King og Nirvana, men begynte med trommer da han ble bitt av jazzbasillen. I 2007 begynte Hoffman å studere perkusjon ved University of  New Orleans. Her ble han undervist av Powell som også tok ham med på klubbene etter seminarene, og han tok fram igjen gitaren sammen med Powell. Hoffman kunne introdusere Powell for ny innspillingsteknologi, og da han etter hver flyttet ttil New York for å jobbe ved Jazz at Lincoln Center, opprettholdt han kontakten med Powell.

Love Songs er et konsept­album som låt for låt går igjennom et forhold som går i oppløsning, begynnelsen på et nytt, og ny oppløsning. Et velegnet bluestema. Begge to synger, men det er Powell som imponerer som vokalist med et sterkt avtrykk av Ray Charles/Alvin Robinson/Guitar Slim – som seg hør og bør når du kommer fra New Orleans. 

Paul David Longstreet og Kyle Roussel trakterer piano,  orgel og el-piano med største selvfølgelighet og kordamene som kaller seg Topsy Chapman & Solid Harmony har høy Raelettes-faktor. Den hustler­aktige saksofonisten Morgan Guerin veksler mellom tenor og alt. Musikalsk er dette på høyt nivå.

Seks av låtene er originaler, slik som f.eks. åpningssporet «That Was That» som er halvbroren til Ray Charles’ «I Believe To My Soul». Her er vi. Dette er alvor. Så er det over i instrumentalen «Cabrito» med fullt gitarøs fra Hoffman, noe han også demonstrerer på coverversjonen av Jimi Hendrix’ «Jam 292».  Louis Jordans «Caldonia» er en slitesterk låt som mange har gjort. Her er det en vellykket jazzete sak med mye scat-vokal, og nok en instrumental er Nirvana-­nummeret «Tourette’s» før et av platens høydepunkter utgjør avslutningen. Det er «St. James Infirmary», der vokalarrangementet er ved Topsy Chapman & Solid Harmony.

Et ambisiøst, smart og annerledes bluesalbum.