Hvis jeg hadde kjøpt og betalt denne CD’en med eget kredittkort, hadde jeg nok, etter en gjennomhøring, satt det inn i hylla og med et sukk tenkt: “Enda et bomkjøp”. Men siden jeg har det ærefulle oppdraget å gi min vurdering av dette produkt, må jeg la skiva svive i spilleren noen ganger til. Se om det modnes litt. De to Jeff’ene er begge oppvokst på Chicagos sørside (derav tittelen) og var barndomskamerater. Kameratskapet har de beholdt gjennom hele livet, selv om Jeff Stone havna i California og ble en anerkjent og ettertraktet munnspiller i bluesmiljøet der, mens Jeff Dale ble værende i The Windy City, hvor han blant annet hadde selveste David “Honeyboy” Edwards som mentor. Nå har Jeff Stone flytta tilbake til Chicago og, femti år etter at de trådte sine barnesko i den fattigste og svarteste bydelen i Chicago, har de endelig fått oppfylt ønsket sitt. Lage et album sammen. Men dette er ikke den bluesen vi forbinder med “The South Side”, elektrisk og med storbyens hamrende puls. Nei, dette er mer bluesen som Muddy og vennene hans hadde med fra Mississippi da de ankom storbyen. Mitt første inntrykk av “The Southside Live” var at at Dale sang tilgjort, av og til på grensen til en parodi av “bluessang”, at Stone kunne utporsjonert munnspillblåsingen sin bedre, om enn aldri så mye Blues Foundation nominert munnspiller og at låtene ikke holdt. Jeff Dale har skrevet alle låtene og de handler om folk han har møtt (“Honeyboy Story” handler om det turbulente livet til David Edwards) og opplevelser fra livet generelt, for eksempel det at naboen i tykkeste Chicago har skaffet seg hane. På fem av låtene har de med seg bass og trommer, resten er det de to alene med munnspill og diverse akustiske gitarer (til og med fenomenet “Cigar Box Guitar” blir brukt), og jeg liker nok best de låtene der Dale tar fram Dobroen og lar sliden leke over strengene. “Old Blues Hotel”, “Rooster“ og “Mud On My Shoes”, en omskrivning av “See That My Grave Is Kept Clean”, er ok låter med intrikat nok arrangement til at de de lar seg høre gjentatte ganger. Jeff Dale & Jeff Stone hadde sikkert vært hyggelig nok å tilbragt en kveld sammen med i en trang Chicago joint, med en kald øl for hånden. Albumet klarer jeg aldri helt å få “feelingen” av.