John Clifton er en vokalist og munnspiller som sliter landeveien som mange andre bluesmusikere. 30 år har det blitt. USA på kryss og tvers, europeiske festivaler, også så langt av gårde som til New Zealand. Han har også turnert som en del av bandet til Big Bill Morganfield. 

Han annonserer at han har stor variasjon på repertoaret, men hovedinntrykket er at beina er solid plantet i West Coast/Chicago-stilen. Enten det er coverlåter som Poor Boy, So Tired I Could Cry, I,m Leaving You Baby, If It Ain’t Me Baby eller egne låter som Cool Spot In Hell, Four Years Ago eller Ain’t Spending No More Money. Bandet spiller tett og Clifton leverer både på sang og munnspill, men selv om han slenger inn en livlig versjon av Merle Haggards Honky Tonk Night Time Man på slutten, blir hele plata litt for homogen standard innen for trygge rammer uten overraskelser eller originale ideer. Tittellåta heter In The Middle Of Nowhere, men for meg låter det mer som In The Middle Of The Road.