Hvis en har hatt en viss interesse for det norske bluesmiljøet siden årtusenskiftet, kan en ikke ha unngått å ha lagt merke til Håkon Høye. Enten på plass i Billy T Band eller på scenen eller i studio med norske og internasjonale bluesartister. Med hans forrige album, ‘Bout Time, friskt i minne (vel, 2013 er jo en stund siden) var det med visse forventninger jeg trykket play på denne. Det blir imidlertid fort klart at den New Orleansfesten en hørte på ‘Bout Time er over her. Her tar han oss med ut i sumpen og ned mørke bakgater. Good Thing er swampy nok for John Fogerty, og My Darkest Hour lever opp til tittelen. Junkyard Of Dreams er lettere i steget og har en fengende hook. Den reine bluesen er relativt fraværende her, men tittellåta Night At The Surf Motel er blå nok. Helt på siden registrer jeg at Høye har visse vokale likheter med Ray Davies i The Kinks. Stay Awhile er et høydepunkt og gir i hvert fall undertegnede assosiasjoner til The Band. Funkfoten brukes kreativt på Sweet Sugar You og Wastin’ Time With You, backet opp av honkende saxspill. Avsluttende You Must Believe Me inneholder spor av old school r&b. 

Helhetsinntrykket er likevel noe tungt og dystert. Helt subjektivt foretrekker jeg festen fra 2013. Han skal likevel ha honnør for å utforske nye veier og alt er selvfølgelig profesjonelt gjennomført hele veien. En plate for melankolske vinterkvelder.