Det begynner å bli noen år siden Booby Radcliff var et dagligdags navn blant blues-interesserte. Han hadde vel storhetstiden sin med årene på Black Top Records, med utgivelsene ‘Dressed Too Short’ (1989) og ‘There’s a Cold Grave in Your Way’ (1994) som høydepunkter. Men Bobby Radcliff, en kar som selveste Magic Sam i sin tid tok under sine vinger, er stadig vekk aktiv. Og ikke minst her på våre kanter, siden han har et eget nordisk band som han bruker mye når han turnerer i Europa. Bandet består av garvede veteraner på den nordiske blues-scenen: Jonne Kulluvaara (gitar, har turnert med alt fra Tad Robinson og Billy Branch til Mud Morganfield), Magnus Lanshammer fra Kokomo Kings (bass, har jobbet med både James Harman og Lazy Lester) og Mikko Peltonen (trommer, fra Tomi Leino Trio). Virkelig fin gjeng, der altså! Platen er forresten spilt inn hos Tomi Leino i Finland.

‘Hard Hitting’ er blitt en ganske fin samling utvalgte cover-låter. Hovedvekten ligger nok på Chicagoblues, med låter etter både Jimmy Dawkins, Mighty Joe Young og Elmore James, men vi finner også veien til både blues fra Texas og ikke minst New Orleans. Og fra NOLA serveres vi musikk etter de aller største; Professor Longhair og Fats Domino, så man skal da ikke kalle Bobby Radcliff for skuddredd i det minste. Han, og det ytterst kompetente bandet hans, gyver ufortrødent løs på det meste.

Bobby Radcliffs tilnærming er fremdeles slik som jeg husker den fra hans glans­dager. Det vil si full guffe og en bortimot frenetisk måte å angripe gitaren på, paret med vibratorøsten hans som sprekker både titt og ofte. Ikke det at det gjør så mye, det passer i grunnen bare til musikken hans, til lynnet og selve approach’en. Det jeg imidlertid har litt å utsette på er nok mest utvalget av låter på plata. Jeg skulle ønske han ikke hadde spredd repertoaret fullt så mye utover, for jeg finner ikke helt den samlende, sammenhengende tråden i albumet. Noen av låtene sitter allikevel som et skudd, f.eks. ‘Why Baby’ (Mighty Joe Young’), ‘Please Don’t Leave Me’ (Fats Domino) og ‘Talkin’ About My Friends’ (AC Reed), det må innrømmes.

Bokhandleren fra New York (ja, han drev faktisk bokhandel i New York på tidlig 80-tall) ender likevel opp med en samlet score på 3 av 6.