Bob Dylan er vel litt på siden av det vi vanligvis omtaler i Bluesnews. I de senere årene er det kommet ut så mye tidligere uutgitt materiale at det kan skrives nye bøker om det. Dog var det en liten periode i Dylans karriere hvor han krysset veier med en annen artist som nok ligger nærmere vår musikk, nemlig Johnny Cash. Cash og Dylan hadde brevvekslet lenge før de møttes første gang på Newport-festïvalen i 1964. Johnny Cash hadde på et tidspunkt bedt Columbia om å beholde Dylan som artist selv om det første ­albumet hans ikke solgte så bra.

De to hadde holdt kontakten, og Cash er blant annet med i Dylan-dokumentaren «Eat The Document» fra 1966 hvor han i temmelig nedkjørt utgave synger litt sammen med Dylan backstage.

I 1969 kom Dylan til Nashville for å spille inn albumet «Nashville Skyline». Johnny Cash hadde nylig ryddet kraftig opp i livet sitt, redusert rusmiddel­bruken og skulle starte opp sitt eget TV-show, The Johnny Cash Show, som skulle bli en stor suksess.

Dylan jobbet i studioet med Nashville Skyline i perioden 13.-18. februar 1969. Den 17. kom Cash inn og de gjorde noen duetter sammen, blant annet «Don’t Think Twice (It’s Allright)» og «Understand Your Man» hvor de sang hver sin sang samtidig! Cash hadde skrevet Understand Your Man på Dylans kjente melodi, og dette er jo alternativ rock så det holder. Et morostunt som ikke ble gjort ferdig.

Neste dag ble benyttet til å synge duetter. De jobbet seg igjennom noen Cash-låter, noen tradisjonelle countrylåter og Carl Perkins’ «Matchbox». Carl ble sagt å være Dylans store helt fra ungdomstiden, og de fikk nå spille sammen i studio til Bobs store glede. På denne siste dagen i studio var det Cash sitt band som ble benyttet. De første dagene var det studiomusikere fra Nashville som jobbet med Dylan. Carl Perkins spilte i Cash sitt band fra 1967 til 1975 og gnistrer til i gitarsoloene på Matchbox.

De fleste av innspillingene de to legendene gjorde sammen denne dagen har vært tilgjengelige i mange år via bootleg-LP’er og CD’er. Denne gangen får vi dem med god lyd, men det er fortsatt ikke alt som er med. Dessverre får man si, for man skulle gjerne hørt alt sammen. Cash er den ­dominerende vokalisten her, det virker som om han er den som fører an også i låtvalget, og Dylan henger med så godt han kan. Bob sliter med flere av tekstene som han åpenbart ikke kan, men han lærer raskt. «Girl From The North Country» sitter fint etter en temmelig rufsete prøvegjennomkjøring. Dylan virker litt tilbakeholden i starten, men tør opp etter hvert og bidrar bra til sluttproduktet.

Det er mange artige og lovende øyeblikk i disse innspillingene. Det er ingen tvil om at de to, selv om de ikke låter som Everly Brothers, hadde glede av å leke seg i studio, og det hadde vært fullt mulig å ferdigstille flere låter enn Girl From the North Country, som endte opp på Nashville Skyline. Sannsynligvis ble dette ikke prioritert da både Dylan og Cash på dette tidspunktet hadde stor suksess hver for seg og neppe ville hatt kapasitet til å samarbeide om live-prosjekter. Derfor ble det med disse timene i studio hvor vi også får en gjennomgang av «Wanted Man» som Cash tok med på sitt berømte «Live at San Quentin»-album som ble spilt inn bare en uke senere.

Da Johnny Cash hadde premiere på sitt TV Show på forsommeren 1969 var det med Bob Dylan som gjest. Han var i Nashville igjen for å spille inn «Self Portrait» og stilte opp på Grand Ole Opry for tapingen av den første episoden. Dette var en sensasjon. Dylan gjorde aldri TV på denne måten, men han gjorde et unntak for Cash. Bob spilte to låter alene og «Girl From the North Country” sammen med Cash. Rolling Stone hadde en stor artikkel om dette.

Den første CDen i settet inneholder «outtakes» og alternative versjoner fra LP’ene «John Wesley Harding» og «Nashville Skyline». CD nr. to inneholder duettene med Cash og de fortsetter inn i den tredje CD’en. Der fortsetter det med de tre låtene fra the Johnny Cash Show og to «outtakes» fra Self Portrait, som må ses i direkte sammenheng med det andre. Dylan spilte nemlig inn «Ring of Fire» og «Folsom Prison Blues», men disse ble ikke utgitt før nå. Resten av CD’en er fra hans korte sam­arbeid med Earl Scruggs. Trippel-­CD’en dokumenterer altså det uutgitte fra Dylans reiser til Nashville i 1967-1970.

Som sagt hadde begge artist­ene mye på tallerkenen i denne perioden, og de gikk videre og stort sett hver til sitt etter dette. Cash var gjest på 30-års jubileet til Dylan i Madison Square Garden i 1992 og Dylan hyllet sin gamle venn i 1999 med en innsendt gjestevideo til den store tributen som ble avholdt i samme nabolag som MSG. 

For meg var dette en trivelig opplevelse, jeg anbefaler den til de som er nysgjerrige på hvordan disse to artistene, som hadde mye til felles, likevel var så forskjellige.