Bluesnews

For å få til noe sånt trenger man en mann med store og gale ideer, samt et dedikert team som kan sette drømmen ut i livet. Mangeårig aktør i det norske bluesmiljøet, Eric Malling, hadde ideen, og firmaet Koment, Norsk Bluesunion og mange frivillige sørget for gjennomføringen. 

Blues i kirka
Fredag kveld var det duket for blueskonsert i den norske sjømannskirken i London. Eric Malling besøkte London 17. mai for å promotere arrangementet for London-bosatte nordmenn. Den turen førte til et godt forhold til folka i Sjømannskirken, så hvorfor ikke starte akkurat der?
Sjømannskirken i London ligger i området Bermondsey, og er et viktig holdepunkt for nordmenn som bor i London. Den lille kirken viste seg å huse et hyggelig lounge-område, og lenger inn er selve kirkerommet. Atmosfæren var svært hyggelig, og publikum var en blanding av tilreisende bluesfans og fastboende. Musikken denne kvelden sto duoen Jolly Jumper & Big Moe samt Reidar Larsen, sammen med Arne Skage, for. De gjorde hver sin avdeling, før de avsluttet sammen med Mahalia Jacksons Go Tell it on the Mountain.
Og det er vel nesten unødvendig å nevne at kvelden endte med at lokalet var utsolgt for øl! 

Jolly Jumper & Big Moe på konserten i sjømannskirken i London. (Foto: Per Ole Hagen).

Vorspiel på Subterania
Lørdag var det dagen før dagen, og som seg hør og bør tid for vorspiel. Denne kvelden var det Norsk Bluesunion som sto for programmet og arrangementet, som ble holdt på rockeklubben Subterania i Portobello-området. Det var to konserter denne dagen, både klokken 16 og 20, med det samme programmet.
I den første delen av konserten spilte årets unionsband, Maldito, før Pristine, Reidar Larsen med band og Eric ”Slim” Zahl & The South West Swingers var i ilden. I den andre delen av konserten var Notodden Blues Festival Roadshow husband, mens forskjellige artister gjestet på scenen. I tur og orden kom J.T. Lauritsen, Daniel Eriksen, Hans Bollandsås og Helene Misund, Trond Ytterbø, Åste Sem, Spoonful of Blues og Joakim Tinderholt. 
Kapellmester Jostein Forsberg sørget for å binde det hele effektivt sammen.
For oss i publikum ble det en fantastisk konsert, med mye og variert musikk. Byttene mellom artistene gikk kjapt, og sørget for at folk ikke mistet stemningen og tråden underveis. Lokalet var bra, med ståplasser nede foran scenen samt et galleri med både stå- og sitteplasser oppe. 

På scena på Subterania: Arne Skage, Morten Omlid, Joakim Tuinderholt, Jostein Forsberg, Tony Caddle og Daniel Eriksen. Under: Jostein Forsberg bandt sammen de mange musikalske innslagene. (Foto: Per Ole Hagen).

Pristine leverte en gnistrende forestilling. (Foto: Per Ole Hagen).

Vel tilbake på hotellet ville ingen gå å legge seg, og vi er ikke overrasket om det ble satt omsetningsrekord i baren en tidlig nattetime. Den deilige blueskaramellen vi hadde fått ville alle suge litt ekstra lenge på!

Norsk show i Londons storstue
Som Åge (Aleksandersen) sang i sin store hit fra 1975, er det langt igjen til Royal Albert Hall for norske band. Søndagskvelden i London stakk hull på denne myten, da norske musikere entret den prestisjetunge scenen og leverte en konsertkveld som ikke vil bli overgått med det første.

Royal Albert Hall ble reist til minne om Dronning Victorias ektemann, tyske Prince Albert. Victoria elsket sin mann høyt, og var knust da han døde i 1861, bare 42 år gammel. Resten av livet bar Victoria sørgeklær. Hallen ble innviet i 1871, og det skulle ikke spares på noe under byggingen. Selv i dag er konsertarenaen oppsiktsvekkende. Scenen er rammet inn i dyprød fløyel, samt seter i flere høyder. Det var også sitteplasser på gulvet foran scenen. 
Rundt salen går det gangveier hele veien rundt, og på veggene kan man se bilder fra liveopptredener i salen. Det er pomp og prakt for alle penga, og en svært vakker sal. De fleste av publikum kom tidlig, og benyttet anledningen til å se seg litt rundt, samt å besøke en av flere barer.

Initiativtaker til den store happeningen i London, Eric Malling, takker publikum og artister fra scena. (Foto: Per Ole Hagen).

Eric Malling hadde trukket i finstasen for anledningen, og stilte i sober smoking, noe som var helt riktig. Han ønsket velkommen til Royal Albert Hall og til The Norwegian Blues Adventure, og var nok preget av stunden. Han overlot scenen til Vidar Busk, som iført nyinnkjøpt hvit dress fra Camden dro i gang kveldens show med sin låt I Came Here To Rock – og så var moroa i gang. 
Amund Maarud fungerte som kapellmester denne kvelden, og var også stadig å se og høre på gitar. Som ”forteller” mellom enkelte innslag kunne vi høre Bill Troianis stemme.

Vidar Busk satte standarden for showet med åpningslåten "I Came Here To Rock". (Foto: Per Ole Hagen).

De forskjellige artistene spilte en til fire låter hver. Musikerne gikk av og på scenen og gjestet hverandres opptredener. Foruten Vidar, spilte Amund Maarud, Kurt Slevigen, Bjørn Berge, Trudy & Dave, Ronnie Jacobsen, Terje Nordgarden, Magnus Berg, Kid Andersen, Tor E. Bekken, Richard Gjems, Tora Dahle Aagård og Knut Reiersrud.
Trommer og perkusjon tok Henrik Maarud og Martin Windstad seg av, og bassjobben var delt mellom Bill Troiani og Rune Endal. En herlig blåserrekke med Bendik Brænne på saksofon, Petter Marius Gundersen på trompet og Hans Foyn Friis på trombone fargela låter for mange av artistene. 
Som kvelden før, fungerte musikkmiksen optimalt. Scenebyttene gikk lynraskt, og musikalsk fikk publikum alt fra americana til både gammel og mer moderne blues. Lyden var meget bra, og klangen i den flotte salen var eventyrlig. 
Aller best kom kanskje det flotte lydbildet til sin rett da Dr. Bekken og Richard Gjems spilte sin låt Midisjollin, basert på folketoner fra Finnskogen. Med bare piano og munnspill trollbandt de publikum med overjordisk vakker musikk, og kunne innkassere kveldens mest heftige applaus. 

Guitar power i "Hallen": Fra v. Amund Maarud, Knut Reiersrud, Kurt Slevigen, Vidar Busk, Ronnie Jacobsen, Kid Andersen og Tora Dahle Aagård. (Foto: Per Ole Hagen).

Det tekniske sto Jan Olav Sandsmark (lyd), Per Marius Larsen (lys), Pål Emil Storm-Berg (backline) og  Stig Kamonen (monitor og teknisk koordinering) for, og alt fungerte meget bra.
Musikken varte fra klokken 19 til 22.30, inkludert en halvtimes pause. På slutten sprakk programmet en smule, og finalelåten på det oppsatte programmet, Vidar Busks Stompin’ Our Feet With Joy, måtte droppes, grunnet meget stive bøter dersom artistene overskred avtalt tid. Alt i alt var alle godt fornøyde med det som var blitt servert fra scenen, og brede glis og de helt store superlativene preget publikum.

Kapellmester Maarud takket for kvelden, og utbrøt at ”dette kommer jeg aldri til å glemme”. Og de ordene dekker nok følelsen alle andre i salen og på scenen satt igjen med. En litt andektig følelse av ha vært med på noe stort og unikt, riktig en kveld for historiebøkene.

Les mer om The Norwegian Blues Adventure og om konsertene i desembernummeret av Bluesnews.

En fotobok om den store begivenheten er under planlegging og vil bli produsert dersom forhåndsbestillingen går i «break even». Les mer om det her