Det er så mange livealbum som er ender opp som skuffelser. Det er mye vanskeligere å feste følelsen du opplever på en god konsert ned på tape enn mange skulle tro. Veldig vanskelig. Beth Hart i New York synes å være «done deal» i så måte for denne dama har både repertoaret, bandet, live-erfaringen fra mange års konstant turnering. Hennes blanding av blues, rock, soul og ballader smelter publikum både i New York og i Norge, hvor hun er blitt svært populær. Det begynner litt nølende med «Let’s get together», men så følger den nakne brutaliteten av følelser med «Baddest blues» og og den heftige følelsen av jazz og 50-talls r&b med «Jazz man», som gode eksempler på den entertainer og reisende i amerikansk tradisjonsmusikk Beth har blitt med årene. Hun har blitt noe langt større enn den pop/rock-artisten hun startet som langt tilbake i tid. Resten er som vi sier bare en fest fra ende til annen. En lite polert liveplate, heldigvis, med en Beth Hart som lever ut alle sine Adele/ Janis Joplin/ Etta James/ Billie Holiday-vibber i sin egen bluesy og sjelfulle rock. Fansen vil kjenne igjen klassikere som «Delicious surprise», «Tell her you belong to me», «Leave the light on» og den pumpende «For my friends». Hun sitter mye ved pianoet og stemningen er kledelig nedpå og hudløs på de mange følsomme sangene, slik Beth Hart-fansen elsker det og lar seg bevege kanskje sterkest av. Dette er en god liveplate som fås i en combo-pakke med CD og DVD-opptak, for de som også vil se bildene. Jeg er veldig glad for at nerven og det upolerte og ekte ved Beth Hart sitter i disse opptakene, at det ikke er en sell-out utgave, men ”the real deal” slik vi elsker henne som mest på konserter. Med Sonny Landreth som gjest er dette et av mange bevis på at Beth Hart er en av vår tids viktigste artister med et fortsatt uforløst potensiale i forhold til å få et navn som den Adele/ Janis Joplin/ Etta James/ Billie Holiday – rekka av artister hun elsker og definitivt er på høyde med nå!