Noen bluesartister må slite vesentlig mer enn andre for å nå frem med god musikk. Boston-baserte Anthony Geraci, som en gang spilte i bandene til Ronnie Earl og Sugar Ray Norcia og som frontet Boston Blues All-Stars bandet som hadde stor suksess på Notodden i år, er definitivt en av dem!
Dette er hans tredje rene soloutgivelse der han har skrevet så godt som hver eneste note, og du dynkes i den beste følelsen mange av oss har for 50-tallets og tidlig 60-talls r&b og blues. Åpningen med tittelsporet er som å høre den beste vibben fra artister som Fats Domino og Percy Mayfield, men med dagens suverene lyd. Når andrelåta «Don’t the grass look greener» attpåtil oser av den klassiske old-school Chicago-bluesen som Monster Mike Welch & Mike Ledbetter fikk stående ovasjoner for i 2017 og 2018, så skjønner du at motstand her er nyttesløst. Det er bare å ta på seg smilet og bli med på en feelgood-skive av de sjeldne som favner old school fra 50/60-tallet uten at det føles kleint men derimot veldig ektefølt.
Her er ballader som «Angeline, Angelina», «Long way home» og «Two steps away from the blues” som har den forståelsen for den tiden musikken på mange måter er hentet fra. Old school, men samtidig tidløst. Pinetop Perkins pianoblues er her (Anthony hadde ham boende hos seg i perioder), 50/60-talls r&b og blues, tidlig soul, ballader med et anstrøk av jazzfølelse og noe som nærmest er rock’n roll swing. På mange måter forstår og bruker Anthony Geraci gammel blues på samme måte som Kim Wilson på sine soloplater.
Og hvilke musikere han har med seg. Vokalister som Sugaray Rayford, Sugar Ray Norcia, Willie J. Campbell og dronningen Michelle “Evil Gal» Willson (som nå gjør comeback) er blant de beste vi har i dag innen blues. Og gitarrekke med Kid Ramos (ex T-Birds), Monster Mike Welch og selveste Ronnie Earl!
Det blir ikke bedre. Om du er 20 eller 70, denne plata får deg til å leve med et smil om munnen! En plate man må ha i høstmørket, spør du meg.