Mojo Hands er et dansk rhythm'n'blues-band, som omtales som en av Danmarks mest suksessfulle r'n'b-band de siste to tiårene. Dette skal være deres femte album. De har her fokusert på låter av artister/komponister som Huey Smith, Ruth Brown, Dolly Cooper, Solomon Burke, m.fl. 
Vokalisten heter Zenia Levring Madsen. Hun har en fyldig moden stemme som passer musikken meget bra. Det svinger solid hele veien med låter som I Don't Love You No More, High Blood Pressure og As Long As I'm Moving. Anders Osbornes Ho-Di-Ko-Di skiller seg ut med sin New Orleans groove. Toget går videre med Mama Wants Papa, Ay La Bah, samt kjente låter som Cry To Me og Sick and Tired, som gjennomføres i energiske personlige versjoner. To menmn som utgjør blåserekka bidrar sterkt til å holde stemningen oppe gjennom hele plata. På Wynonie Harris' Bloodshot Eyes har de skrudd opp tempoet ytter­ligere, og avslutter slentrende og svingende med Al Andersons Poor Me. De skriver at de aldri har spilt i Norge. 
Jeg spør bare: Hvor er festen?