Fra folkets hus i Sulis, til Nashville, Tennessee synger Ottar «Big Hand» på tittellåta på dette som han sier er hans siste album. Ottar har satt sitt preg på countrymusikk i Norge i 55 år. For oss som husker countryprogrammene på NRK med Vidar Lønn Arnesen, Lillian Askeland og Ottar har det vært et langt bekjentskap.
På dette albumet kjører Ottar på med ni låter på engelsk og et «bonusalbum» med 12 låter på norsk – hvor mange av låtene er fra de gode gamle dager. Det engelske albumet er nok det som falt mest i smak hos meg. 
Fra starten med «Blue Angel Highway» til den friske avslutningen med Kristoffersons «Help Me Make it Through the Night» i Highwayman-versjon er det høy kvalitet på dette albumet. Selv om Big Hand var en veletablert artist både i Norge og til dels i USA og England, var det nok med albumet «Will The Circle Be Unbroken» med Casino Steel og Claudia Scott at han for alvor fikk min oppmerksomhet. De tre leverte rockete country og var en stor live-attraksjon for oss som likte å drikke øl og synge med på klassikerne. Litt ekstra stas var det også å se dem opptre i Nashville i 1984 på Fan Fair hvor de fikk flott mottagelse.
Både Casino og Claudia er med på denne skiva. Det er også kapasiteter som Linda Kvam, Sonny Throckmorton, Petter Baarli og Daniel Røssing. Deres tilstedeværelse løfter albumet enda et hakk opp slik at det nok havner på Topp 10 av roots-album med norske artister. Gjesteartister til tross, det er Ottar som bærer albumet. Vokalen er meget bra og låtutvalget er strålende. ­Produksjonen er som den skal være, sprek og vital. 
Bonusalbumet er som sagt på norsk og inneholder låter fra 1978-2006 pluss et par helt nye på norsk, som tittelsporet. Her finner vi også den norske versjonen av Townes’ «If I Needed You» som ble til «Hvis Jeg Savner Deg» i duett med Lillian Askeland.
Men, er han virkelig blitt hele 70 år gammel? Her jeg sitter og hører på skiva er det ikke til å unngå at minnene strømmer på. Nashville 1984, Stavanger 1987 hvor en meget animert Big Hand kom ut på dansegulvet og duckwalket i Chuck Berry stil med oss, og Thore Henki Holm Hansen på de Røde Sjøhus etter en vellykket countryfestival. De rolige periodene mens Ottar tok vare på familien. Den ene gangen jeg var i Bodø traff jeg jammen Ottar på postkontoret! En trivelig kar som alltid hilser, smiler og skravler. 55 år på veien, og vi skulle ønske det ble 55 til!