En dobbelt CD dette, der seksti av innspillingene til Ike Turner fra tiden før han møtte Anna Mae Bullock, og skaffet seg en uslåelig førsteplass som musikkbransjens fremste konemishandler. Det er hevet over tvil at Ike aldri oppførte seg spesielt sympatisk - i sær­deleshet ikke overfor de kvinnene han kom borti. Han hadde ti bekreftede ekteskap, selv påsto han i noen sammenhenger at det handlet om tretten. Det er på samme måte hevet over tvil at han var en sentral pådriver i utviklingen av R&B på femtitallet. Så, når Ike kunne oppfattes som lovlig stor i kjeften om egen person i sin samtid og senere, er dette dokumentet som på mange måter bekrefter at LITT hold var det i skrytet. 
Ike ble født i Clarksdale, Mississippi i 1931 og ble tidlig utsatt for rasistisk vold. Etter at faren ble slått helseløs i 1935 krevde det at Ike utviklet kremmerinstinktene sine tidlig. Dette kom  ham til gode da han ville inn i musikkbransjen, og det er egentlig fantastisk at stoffet du får her er skrevet og spilt inn av en orkesterleder som så vidt har bikket tjue. Mye her er ting der Ike enten spiller på andres innspillinger, eller der det hele ble sluppet under navnet til medlemmer av Kings Of Rhythm. Johnny O'Neal, den opprinnelige vokalisten i Kings Of Rhythm for eksempel, har en utrolig låt med her kalt "Ugly Woman", og det er forunderlig at en fyr som dette aldri gjorde noe videre inntrykk på salgslistene. 
Underveis her skifter Ike base fra Memphis til St.Louis. Etter sigende skal BB King ha skaffet dem en avtale med Sun, og Ike jobbet også som talentspeider for Meteor Records i samme by. Ike er også mye brukt som studiomusiker i denne perioden, da særlig for Federal som var hovedkontakten etter flyttingen til St.Louis. 
Mye fint folk dukker opp underveis: Jackie Brenston, Elmore James, Bobby Bland og Little Milton, for å ha nevnt noen, og de bidrar alle sammen til å gjøre dette til en verdifull musikalsk huskelapp. 
La meg avslutningsvis få anbefale selvbiografien til Ike - Takin' Back My Name - periodisk kostelig lesing, spesielt historien der Ike forteller om den unge hvite gutten han ble oppmerksom på utenfor vinduet der han satt på en spillejobb. Han inviterte ham inn, og lærte ham noen R&B-triks, forteller han, før gutten dukker opp noen år senere – som Elvis Presley. Beskjedenhet er en dyd, sies det, men akkurat det må ha gått Ike Turner hus forbi.