Opprinnelig innspilt i 1977 er dette intet mindre enn en "match made in Heaven". Billy Boy Arnold, født i 1935, var læregutt hos Sonny Boy Williamson sist på førtitallet og det gnistrende munnspillet hans har siden vært å høre såvel solo som sammen med for eksempel Bo Diddley. Denne plata er et resultat av et Londonbesøk på syttitallet der bandet utgjøres av store deler av Groundhogs, samt trommis Wilgar Campbell fra Terraplane - forøvrig også det et McPhee-prosjekt. Ut av sammensmeltingen av Chicagoblues og den langt mer rocka britiske R&B-utgaven kommer den perfekte festplata der øl, svette, pubstemning og glede renner i strie strømmer. Den som ikke blir i godt humør av dette – er dau. I dette lykkelige møtet mellom gitaren til McPhee og munnspillet til Arnold tråkker alle involverte gassen i bånn og drar gjennom femten låter med en energi og et tempo som burde bli pensum i læreboka for enhver som stiller seg opp på en scene. Personlig favoritt er "Sweet Miss Bea", men her er det bare å velge.