I ni år har Rita Engedalen og Margit Bakken turnert, spilt og fortalt historien om de sterke kvinnene i bluesen. Jessie Mae Hemphill, Memphis Minnie, Big Mama Thornton og Bessie Smith. I ni år har de med enkle fremføringer og sterk innlevelse fenget et publikum som ikke alltid har visst så mye om hva blues er før de møtte Women In Blues. Sånn sett har Rita og Margit tatt sin jobb som misjonærer alvorlig.
Women In Blues er et slags ur-uttrykk. Blues fra de eldste og bakerste benkeradene. En lydmessig oppgradert utgave av den opprinnelige bluesen og de sosiale beskjedene som ble sendt ut gjennom tekstene kvinnene skrev på 30-, 40- og 50-tallet. Og de funker fortsatt – og vel så det. Gospelnerven, det originale stolte bluesuttrykket, og de sterke inntrykkene av tekster som nesten revner av alvor og følelsen av at ”dette er viktig å få fortalt”. Women In Blues gir deg en mulighet til å reise i tid gjennom musikk. Og om utgangspunktet er tilbake til første halvdel av forrige århundre så knyttes det også opp mot vår tid på en måte når den legendariske sigøynerartisten Raya Bielenberg synger på Rita Engedalens egen ”The right to say no”. Liksom når de unge stjerneskuddene Dana Fuchs og Danielle Schnebelen (Trampled Under Foot) deltar på en lidenskapelig versjon av Janis Joplins ”What good can drinkin’ do”. Reisen henger sammen, og den fortsetter videre i den retning Women In Blues peker.
At vi tar bluesens røtter på alvor, at vi ikke kødder det til som klovner i sirkusmanesjen, viser den suksessen Rita Engedalen hadde med sitt siste album og ved å vinne European Blues Challenge i Berlin nylig. At de av ærbødighet til sitt største norske forbilde tar seg tid til å nikke til Kristin Berglunds ettermæle ved å spille inn hennes ”Another empty kitchen”, med hennes faste band som backing, forteller alt om den ærbødighet Broken Soul Blues handler om.
Og Women In Blues fungerer mye bedre på plate enn jeg hadde trodd. Jeg tenkte at dette først og fremst ville være en live-attraksjon, at den bare ville fungere der. Men den direkte og usminkede produksjonen drar blues og singer/songwriter-sjelen inn i stua og inn i anlegget på en fin og for meg ekte måte. De gamle kvinnene og pionerene i bluesen kommer til syne gjennom de - tør vi si unge og vakre ansiktene - til Rita Engedalen og Margit Bakken. Oppe fra ei fjellbygd i Norge. Langt fra Mississippi. Langt fra Chicago. Nære polarsirkelen. Det beviser det som også Kristin Berglund viste gang på gang. Det betyr ikke noe hvor du kommer fra om du har overbevisning nok om hvor du vil. Det har Women In Blues!