Har du sett den gamle Disney-tegnefilmen der Storeulv jager de Tre Små Griser inn i huset sitt? Mens grisene gjemmer seg mot hverandre under bordet inni huset fyller Storeulv lungene og blåser huset pokkerivold. Omtrent like solid føler jeg blueshuset Jeremy Spencer holder sammen er. Likevel er det en sjarm og en ekthet i slidegitarspillet hans som stadig fascinerer. Spinkelt bygd, men ekte og et lass av følelser!
Selv om det er evigheter siden Jeremy Spencer virkelig var en kraft i musikkbildet som han var i Fleetwood Mac i Peter Green-æraen (og litt etter) så viser han seg så smakfullt frem på Bend In The Road at man lar seg sjarmere. Og interessere! Han får selv noe som ligner en instrumental sviske med komponenter fra Hawaii og western swing (det er låta ”Whispering fields” vi snakker om) til å bli levende, sjarmerende og interessant. Godt gjort. De fleste andre ville endt opp med sovemedisin.
Jeremy Spencers talent for å blande Buddy Holly-pop og Elmore James-blues er bemerkelsesverdig. Du hører det godt på låter som ”Earthquake”. Dave Edmunds vil elske dette. Tidsmessig klarer Jeremy Spencer å foredle den originale Elmore James-nerven som fikk han til å involvere seg i elektrisk blues og slidegitar-spill i utgangspunktet. Flere av låtene her er gamle Elmore James-låter, som ”The sun is shining” som hekta Jeremy for alvor i 1964. Sammen med Detroit-gitarist Brett Lucas (og bandet hans) har Jeremy Spencer åpnet følelsesregis-teret sitt, ja han debuterer også på piano her. Resultatet er laidback, lunt og mer vitalt og ekte enn førsteinntrykket forteller deg. Med gamle Jeremy Spencer-originaler fra 70-tallet og enda eldre blues-låter fra Elmore og Homesick James i beltet har Fleetwood Mac-legenden laget en sjarmerende plate med hele 17 låter, hvorav noen er instrumentale.