Håret er fortsatt volumiøst og hissig rødt. Gitaren er fortsatt Texas-hvass. Sjelen er stadig som moden frukt slik som da Bonnie Raitt tok hele verden med storm med Nick Of Time-albumet i 1989 da hun fremstod som grossist i Grammypriser et par år. Hennes første album på syv år er så bra at det utmerket godt kan gi en ny Grammy, selv om grossist-dagene nok er over.
Du legger godt merke til følelsen av levd liv, av gjennomlevde følelser, men også gnisten i gitarspillet og fraseringen i stemmen. Du legger i det hele tatt veldig godt merke til hvor levende Bonnie Raitt fremstår på dette albumet. Etter en lang pause. En nødvendig pause for å fange opp seg selv.
Her er fire låter fra en innspillingssession med ”Tom Waits-prinsen” Joe Henry. To av disse er skrevet av Joe selv. Den sjelfulle og mørkeblå ”You can’t fail me now” skrevet sammen med Loudon Wainwright III, og platas religiøse høydepunkt med ”God only knows” som avslutter plata så mollstemt og sjelsettende som det er mulig med bare Bonnies stemme og et piano. The Joe Henry-sessions rundes av med to favoritter fra Bob Dylan-albumet Time Out Of Mind fra 1997, Dylans høydepunkt for oss som liker blues.
Sammen med låtskrivere som Randall Bramblett og Al Anderson (NRBQ) løfter Bonnie også rockefoten såpass høyt at du skjønner at den rådhårete dama er mer stemt for fest enn begravelse tross Joe Henrys mer nedstemte følelser. Det er miksen av dette som gjør Slipstream til et gnistrende comeback!