Ørskogs store sønn Frank Bjørdal startet som så mange i det vitale bluesmiljøet i Norge med å få tenning på jammen på Muddy Waters i Oslo. Dette er snart 10 år siden. Like etter forsvant han til Ålesund, og der har han i det stille bygd opp Frank Bjørdal & His Bluesrevue til å bli et av de bluesbandene vi virkelig har grunn til å glede oss over i årene som kommer. Rotfestet i 50-tallets blues, storband, swing og r&b-tradisjoner, som en fjern slektning av Duke Robillard eller Roomful Of Blues med to saksofoner og et rullende piano, formelig gnistrer det av spilleglede og oppriktig bluesforståelse her.
Ok, skal man være streng kan man oppfatte at bandet fortsatt er som tittelen sier ”in the making”. Det er garantert mer å gå på. Men følelsen er superb, det gnistrer på de riktige stedene, ståbassen jabber perfekt, duellene mellom gitarer, piano og fyrige saksofoner er hyppige og aldri på feil sted. Det oser av bluesfot, swingfot, r&b-fot, av de amerikanske klubbene på 50-tallet og av ektefølt identitet. Jeg har hørt flere flinke svenske og norske band som ikke har kommet så langt etter 2-3 album som Frank Bjørdal & His Bluesrevue har klart allerede på det første.
Flaks? Jeg tror ikke det. At de fleste låtene er skrevet selv bekrefter potensialet. Fra andre har de plukket inn Little Miltons herlige ”Welcome to the club” og Don Robey-pennede ”Lost sight of the world”. Don jobbet og skrev for plateselskapet Peacock i sin tid, med navn som Clarence Gatemouth Brown, T-Bone Walker, Louis Jordan, Bobby Blue Bland og Johnny Otis i stallen sin. Hvilken gullalder Frank & co henter ”glemt” musikk fra!
Denne debuten sitter. Denne debuten gir lyst på mer. Denne debuten gir honnør til musikkens røtter uten å være copy cats men har sin egen identitet og sentrale spilleglede. Det er sjel i Frank Bjørdal og hans Bluesrevue, så send en båt til Ålesund så vi får sendt dem rundt blues-Norge til den applausen de fortjener. Billy T applauderer dem i forordet i CD-utgaven. Jeg tipper karer som Sven Zetterberg også vil bli svært imponert!