En har alltid kunnet stole på at Little Andrew putter rockefoten inn i sin versjon av bluesen, noe han her gjennomfører med stil fra de første tonene av Bloodrush til de siste tonene av Why? toner ut. Han har ikke funnet opp hjulet på nytt, men klarer med stort pågangsmot og  energi å få velkjente groover til å låte nye og friske, pyntet med artige detaljer. Ikke minst I’m Back er et høydepunkt. Det som imidlertid trekker noe ned er lyden, som til tider er noe i overkant rølpete og skranglete, og jeg tar meg i å irriteres over både gitar- og sanglyd på noen låter. En annen type produksjon hadde nok dratt et øye til på terningen, men bra levert er det uansett.