Dette er et svensk rockabillyband med stor suksess i hjemlandet, og som i forkant av denne utgivelsen signaliserte at de ville utforske nye territorier. Det viser seg i stor grad å være sumpene i sørstatenes USA, fra det småskumle voodoo-coveret til de vibrerende gitarene på I Don’t Wanna Get There og Love Creole, men godt blandet opp med popvokal og Beatles-harmonier. Boom Boom Boom bygger opp en forventning som ikke får noen forløsning, mens Walk Your Way løfter stemningen over i et tøffere rocka spor. Give Me Something To Look Forward To This Time serverer smørmyke balledetoner, som like gjerne kunne vært på en plate med Richard Hawley eller Chris Isaak. Cut Me Down rocker hardt, mens Ashes Fall Down låter mer Chris Isaak en mannen selv, eller skal vi gi kreditten til Roy Orbison? 
Som en ser så vil en oppsummering vise at Fatboy har foretatt en vellykket fornyelsesprosess og serverer en god blanding av amerikansk rootsmusikk med vekt på gode melodier, god vokal og instrumentale detaljer.