Du går ut i mørket til en nediset bil klokka 6 om morgenen. Skraper is så frosne fingertupper sprekker. Starter bilen og putter Hungry Johns nye cd i spilleren, og plutselig er ikke livet så ille likevel. Glatte veier og lange køer blir plutselig ubetydelige, fordi du har Hungry John i øret. Stemmen hans er like røff som virkeligheten selv, og med en tilstedeværelse som er sjelden blant norske bluesvokalister. Ingen grunn til å være en Cryin’ Man, selv om den på en utmerket måte innleder plata. Rockin’ The Blues lever opp til navnet og smelter isen på bilruta, mens varmen kommer sigende. Blues In Hell demper på ingen måte temperaturen, mens Congo Blues har litt skummel tilbakelent bluesrockgitar. We Got Something svinger nesten for bra til å lytte til mens en kjører bil. Greasy!
Oily! er platas stemningsfulle høydepunkt båret frem av Aksel Fjæras bassganger, mens stemmen til Hungry John degraderer Tom Waits til annenstemme i guttekoret. Munnspillet har selvfølgelig også en sentral rolle på denne plata, som totalt har en utrolig jevn høy standard. Dette er overlevelsesmusikk. Avbestill timen hos psykologen!