Junior Watson har siden 80-tallet vært en stilskaper som har vært med på å påvirke mang en gitarist innen bluesen, som en moderne T-Bone Walker. Til tross for det er dette bare hans tredje soloutgivelse, mens han har bidratt på en trillion andre. Ifølge ham selv er dette den første plata som låter sånn som han hører musikken inne i hodet. Det vil si det låter som en gammel rørradio som står borte i et hjørne og sender musikk inspirert hovedsakelig av 40- og 50-tallet. Mye boogie og shuffle, men også seigere blues og svingende jazz og humoristiske instrumentaler, som temaet til Bonanza. Plata er i hovedsak instrumental, med noen få unntak, og gir Watson god plass til å leke seg. 
Produksjonen er så nedpå og tørr at en nesten blir tørst av å høre på, men ingen kan ta fra mannen at han er en original blomst i bluesens botaniske hage.