Borgermesteren i Memphis erklærer offentlig at han er rasist, og i Overton Zoologiske hage er hver tirsdag forbeholdt den ikke-hvite delen av byens befolkning. I drikkefontene som er reservert for fargede er vannet koblet til det varme vannet - kaldt er reservert for hvite. 4.april 1968 blir Martin Luther King skutt på balkongen av Lorraine Motel. Morderen, James Earl Ray skjøt fra baderommet på et like slitent hotell tvers over gata. I dag er begge bygningene en del av Borgerrettsmuseet i Memphis - som i seg selv er en sterk opplevelse å besøke, men alt dett er et sidespor.

Samtidig som denne monumentale undertrykkelsen er et faktum, 12 år etter busstreiken i Montgomery, Alabama og mer enn hundre år etter slutten av borgerkrigen som skulle sikre slutten på slaveriet - er dette også et fantastisk toppår for et plateselskap som Stax. Det er derfor en juvel av en samling som nå foreligger. Der er samtlige utgivelser fra nøkkelåret 1968 - på Stax og underliggende og tilhørende selskap samlet - i tillegg får du grundige essays og tilbakeblikk på situasjonen, musikalske minner og anekdoter i den snaut seksti siders boka som følger med. Musikken leveres av Otis Redding, Sam & Dave, Carla Thomas, Shirley Walton, Isaac Hayes, The Mad Lads, Judy Clay, William Bell, The Staple Singers, Mable John, Eddie Floyd, Rufus Thomas, Ollie & the Nightingales, Albert King og Johnny Taylor - for å ha nevnt noen få av de som står bak de 120 sangene som utgjør denne samlingen. Lekkert pakket inn og historisk viktig blir dette en samling som mer enn noe annet bærer budskapet om at vi ikke har lov til å glemme, eller fortrenge at det fremdeles ikke er mer enn seksti år siden amerikanske high-school elever måtte ha soldateskorte hver eneste dag i et år for å få gå på skolen, og mindre enn det siden rasistene i Ku Klux Klan drepte fire småjenter i Birmingham i Alabama i 1963 da de bombet en kirke. Det tok fjorten år før de skyldige ble stilt for retten. 
Det blir også klart at denne musikken, hentet fra ett eneste og viktig år kanskje var og er den flotteste og mest verdige måten den afrikansk-amerikanske delen av befolkningen kunne reise seg på. Det blir ikke bedre.