Kevin Burt er en sanger og multi-instrumentalist fra Iowa, som i fjor gjorde rent bord i International Blues Challenge ved å vinne i tre kategorier. Her er han med sin første utgivelse, innspilt i Kid Andersens Greaseland studio i California, produsert av Kid og Jim Pugh. Da jeg hørte det første sporet Day Day trodde jeg det var et gammelt Neville Brothers-spor jeg ikke hadde hørt før. Mannen har helt klart en Aaron Neville-knekk i stemmen, men er også helt på høyde med sine andre inspirasjonskilder som bl.a. skal være folk som Bobby «Blue» Bland, Bill Withers og Marvin Gaye. Han er både gitarist og munnspiller og nevner her inspirasjonskilder som alle med King til etternavn, Sonny Boy Williamson, Junior Wells og Stevie Wonder. Han håndterer alle instrumentene helt ypperlig, men det er likevel stemmen som er det magiske på denne plata. Han har skrevet alle låtene selv, bortsett fra en meget personlig tolking av Eleanor Rigby. 
Denne mannen skal visstnok aldri ha spilt lenger enn fire timer fra der han bor. Denne plata gir grunnlag for å reise jorda rundt – også til Norge.