Jeg har ingen biografiske opplysninger angående denne herr Sørnes, her i min uvitenhet sør for Sinsenkrysset, men siden plata er spilt inn på Quality Hotell i Hammerfest, vil jeg tro at han har geografisk tilhørighet i området. Mannen krever umiddelbart din oppmerksomhet med rockelåta Woman In My Bed av Lars R. Rebbestad. Sørnes fyker ut av startblokkene som en olympisk sprinter, og senker bare energinivået minimalt på Talk To Me forfattet av samme Rebbestad. Beggar’s Blues legger inn et drivende shufflegir, mens Travellin’ Mood gynger igjennom sørstatene. Those Days har et gospelløft på refrenget, mens Nowhere In This World er en smygende ballade med oppfordringer som ”lets’s find a room”. Han avslutter med en lett reggae inspirert Love And Affection av Torstein Flakne. Etterpå er det bare stillhet. Ja helt riktig, hvis du teller antall låter kommer du bare til syv. Her sitter jeg på fredagskvelden og lytter til den mest helstøpte lykkepillen av ei plate jeg har hørt på lenge – og så er det bråstopp etter syvende runde. Nå kan det sikkert argumenteres med at mange plater burde vært atskillig kortere enn dette, men her har faktisk mannen levert syv låter uten et eneste feilskjær. Intenst, medrivende og velprodusert. Gi mannen en skikkelig platekontrakt. (9)blues. (7)