Ruthie Foster

Ruthie Foster - The Phenomenal/ The Truth According To

Ruthie Foster
The Phenomenal/ The Truth According To
Proper/ Bonnier Amigo

Jeg kan garantere deg en ny favoritt!

Dette er ei farget dame fra Texas som man skal v?re oppmerksom p?. Carolyn Wonderland r?pet i intervju med oss p? Blues In Hell at hun hadde jobbet sammen med Ruthie Foster, og samtidig lander hennes femte og sjette album p? spilleren v?r i Norge med bare m?neders mellomrom. Proper Records skj?nner nok at de har funnet gull igjen der ingen andre graver! Selskapet som har jobbet med Little Feat, Sonny Landreth, The Blind Boys Of Alabama, Richard Thompson, Hacienda Brothers og Bill Kirchen i de siste par ?rene, og s?nn sett v?rt en av de flinkeste i klassen n?r det gjelder rootsbasert musikk for et stort publikum sett i lys av for eksempel Eric Clapton, er p? gang igjen. I USA og Texas sies det om Ruthie Foster at hun kommer fra en bakgrunn som singer/ songwriter innen folk music, men at hun sjelmessig og som sanger ofte har blitt sammenlignet med Ella Fitzgerald og Aretha Franklin. Det er nettopp soul/ gospel-nerven i sangene hennes, den lille vibratoren i stemmen hennes, som gj?r henne mye mer interessant enn Hanne Boel ogs?. Det kjennes som om Otis Redding og Aretha sitter godt i magen hennes, p? en m?te som kommer innenfra, n?r hun gj?r Lucinda Williams ?Fruits Of My Labor? til den ?tunge? bluesl?ta den egentlig er. Hun skriver mange av l?tene sine selv, men gj?r ogs? en l?t av sin gode venn Eric Bibb. Den soul/afro-inspirerte bluesartisten som opererer hele verden fra sitt hjem i Sverige. T?ft ogs? ? gj?re en s? naken, Mavis Staples-inspirert og gospelarrangert old style-versjon av Son House ?People Grinnin? In Your Face?. Samtidig klarer hun ? tilf?re noe mer moderne til Sister Rosetta Tharpes ?Up Above My Head?. Ruthie Foster er the real deal. The Truth According To er et s? rykende ferskt album at vi bare har f?tt l?ttitler og en enkel kopi av coveret. Litt mer folk, litt mer soul/blues-stemt singer/ songwriter som Delbert McClinton eller Bonnie Raitt, litt mindre Aretha/ Mavis Staples soul/gospel-nerve. Men Ruthie Foster fortsetter ?penbart ? hente musikken sin fra en indre kilde liksom mange av de vi her snakker om. Det kicket hun har i l?ter som ?Truth!?, den runde Bonnie Raitt-varmen som finnes i ?Love In The Middle? og den akustiske og uproduserte nakenheten og nerven i ?Joy On The Other Side? finner du ikke overdrevent mye av i blues/roots-hyllene i dag. Kj?p deg en Ruthie Foster-skive, s? tror jeg at jeg kan garantere deg en ny favoritt!