En som har levd bluesen og som i godt voksen alder ser ut til å kunne leve av bluesen, er Boo Boo Davis, oppvokst i Drew, Mississippi, i hjertet av Mississippi-deltaet midtveis mellom Dockery Plantation og Parchman Farm, der Charley Patton, Tommy Johnson og andre udødelige bluesnavn både lærte og praktiserte sitt fag. Boo Boo Davis er et ledd i denne tradisjonen, men forlot deltaet og endte i husbandet i en av de mer viderekomne bluesklubbene i East St. Louis, Missouri på en tid da denne byen var i ferd med å få fram navn som Albert King, Ike Turner, Chuck Berry og Little Milton. I dag kalles Boo Boo Davis en survivor fra Mississippis siste store bluesgenerasjon, og han har gitt ut flere kritikerroste plater. For tiden er han knyttet til hollandske Black & Tan Records som nylig har gitt ut «Name Of The Game», med Boo Boo som sanger og kraftfull munnspiller og med hollenderne Jan Mittendorp på gitar og Jan Gerritse på trommer og perkusjon. Albumet er modernisert funky deltablues, med en anelse Hill Country-blues i sine bassløse arrangement med dundrende tromming. Mittendorps gitarspill bruker rikelig med wah-wah, uten at det virker som utvendig effektmakeri. Det er sjelfullt og det fremhever den mektige røsten til Davis. Åpningssporet «Dirty Dog» går i vinner-riffene både fra «Nutbush City Limits» og Bobby Rush' bluesfunk fra «Chicken Heads». Den sensuelle og tunge «I'm Comin' Home» kan minne om Junior Kimbrough, men etter å ha kjørt gjennom alle tretten låtene, så er likhetspunktene med flere andre artister, det være seg Howlin' Wolf, Bo Diddley eller Sonny Boy Williamson, bare en bekreftelse på at dette er en artist som har absorbert hele den klassiske Delta-Chicago-bluesen og tilføyd sin personlige touch. Alle låtene er signert Davis og/eller i samarbeid med Gerritse og Mittendorp, og trioen er samspilt som en eneste stor bankende bluespuls.