Født som Joy Olasunmibo Ogunmakin for snart 29 år siden i Tyskland er Ayo en artist man skal være oppmerksom på i grenselandet mellom afrikansk pop og moderne soul. Du hører allerede på åpningssporet en Joan Armatrading-vibrerende nerve og en musikalsk sjel som kommer godt over gjennom høyttalerne og forteller deg at dette er en dame utenom det vanlige. Med sigøynersk mor fra Romania, DJ-far fra Nigeria, oppvekst i Tyskland der moren ble herionavhengig og havnet i fengsel, noe som genererte en skilsmisse og flere år i fosterfamilie, samt begeistring for artister som Donny Hathaway, Fela Kuti og Bob Marley kan man trygt si at hun har hatt en spesiell oppvekst. Dette kommer nok på en måte frem i lidenskapen hun skriver og synger sangene sine med. Det er sjelden jeg har hørt en mer overbevisende moderne vestlig soul-artist kombinere sine røtter i afropop på en bedre måte. Debutalbumet ”Joyful” solgte til dobbelt platina i Frankrike, platina i Tyskland og Polen, og gull i Sveits, Italia og Hellas. Så Ayo er allerede oppdaget av en større skare musikkinteresserte, og jeg tror mange vil ha stor sans for hennes kombinasjon av afrikansk lett tilgjengelig pop, amerikansk soul og noe som hun nok har hentet fra Bob Marley. Sjel har hun definitivt, og jeg må innrømme at selv om dette grenser opp mot pop-verdenen, så er det ei dame jeg har stor sans for og tro på. Hun virker tvers gjennom ekte! Det er bare å sette på ”Maybe (Ayo Blues)” om du et øyeblikk skulle vakle i troen.