Bedre blir det ikke! The master of pop, med røtter i både rock’n roll, beat, countryrock, soul og r&b, better ut hele karrieren over to cd-er og en bonus dvd der du på sistnevnte får en hel konsert fra 2007 og ni originale videoer fra 70- og 80-tallet. Nick Lowe er veldig populær i Norge, og konsertene hans alltid utsolgt lenge i forveien. Bare en rask lytt til disse 50 låtene, som ironisk nok spenner over en tid på 33 og 1/3 år, altså samme hastighet som på en lp-plate, så skjønner du at dette er popmusikken man aldri vil legge fra seg! Her er alt fra et åpningsspor med hans første band Brinsley Schwarz til Jesus Of Cool-solodebuten der singellåta ”I love the sound of breaking glass” måtte fjernes fra jukebokser i London fordi gjester knuste halvliterglasset i takt med den åpenbart fengende musikken! Hans samarbeid med Dave Edmunds i Rockpile er selvsagt med, også hans partnerskap med Paul Carrack, og hans utrolig følsomme soloarbeid på 90-tallet da han slapp sitt beste album The Impossible Bird. Et album som også beveget svigerfar Johnny Cash så dypt at han lånte et par av låtene hans på sine American Recordings-plater. Oppskriften er alltid genialt enkel. Basic gitar, bass, trommer og litt svart koring slik popmusikken ble skapt på 60-tallet. Dave Edmunds elektriske gitartwang preger mye av det Nick Lowe har gjort, men soundet er like mye et organisk og akustisk et fra Everly Brothers til Beatles, The Byrds og alt som ga 60-tallet sjarm. Men basisen i alt Nick Lowe har gjort er øret hans for utrolig catchy låter. Denne samlingen er som en vandrende jukebox, og han synger lett og uanstrengt som tidenes pop-crooner. Hvis du ikke får gleden inn i livet ditt, eller kjenner hårene reise seg på ryggen i de følsomme balladene, med denne karriere-samlingen, så er håpet kort og godt ute. Da er det bare å ta mål til kista fort som faen og legge seg ned mens vi andre danser på stuebordet til ”Cruel to be kind”, ”I knew the bride (when she used to rock’n roll)”, ”All men are liars”, ”Lovers jamboree” og ”I live on a battlefield”. Bedre samlealbum enn dette får du ikke høre i år. Det er umulig!