“Keep it in your mouth”! Dette imperativet er det første som møter deg når du går inn på Rick Estrins nye hjemmeside. Det er også dette utsagnet som runder av hans nye instruksjons-dvd. Egentlig et passende mangetydig motto for Estrin; et motto som skaper assosiasjoner til hans subtilt formfullendte munnspilling så vel som det gatesmarte imaget i skjæringspunktet mellom tegneseriefigur og gentlemanshallik. Og hvis det er noe som sitter igjen etter å ha sett Estrins nye dvd, for deretter å ha hørt hans like ferske munnspill-cd, så er det at denne mannen har en unik evne til å artikulere seg med nettopp munnen, både som pedagog og instrumentalist. For å ta det siste først, skiva On The Harp Side dokumenterer mer enn noen av de eksisterende Nightcats-albumene hvorfor Kim Wilson ved de fleste anledninger nevner Rick Estrin som en av de få virkelig store av dagens tradisjonelle bluesmunnspillere. I likhet med Wilson har Estrin nemlig en egen evne til å spille innenfor faste parametrene – basert på den musikalske arven etter størrelser som John Lee Williamson, Big Walter Horton og ikke minst Little Walter – samtidig som han stadig kommer opp med uventede tonale fargelegginger, rytmiske variasjoner eller dynamiske effekter. Åpningssporet Headin’ Out – hvis tema for øvrig også innleder hver seksjon av instruksjonsvideoen – er en bouncy shuffel skåret over samme lest som klassiske Little Walter-instrumentaler alá Juke, Of The Wall og Backtrack. Hele låta spilles med en tilbakelent autoritet som er forbilledlig, der det stadig skapes en dynamisk spenning uten at tempoet stresses. Allerede på kutt tre introduserer Estrin en av sine allerede godt etablerte spesialiteter: Akustisk spill basert på Rice ”Sonny Boy” Millers lett hypnotiske vokabular. En kan trygt si at få gjør dette like overbevisende og med en slik kreativ variasjonsrikdom som Estrin. Andre høydepunkt er det frekke lavstemte munnspillet på den funky instrumentalen Porn Bread (for en tittel!!), den elegante tolkningen av Harlem Nocturne på kromatisk-munnspill og den nakne acapella-versjonen av Rice Millers Gettin’ Out of Town. Stort pluss for det fantastiske bandet som medvirker på skiva, der særlig det eminente gitarspillet til Kid Andersen og Rusty Zinn må trekkes fram.