Av de mest erfarne bluesartistene som har munnspillet som sitt fremste kjennetegn virker det som om det er Rod Piazza som har mest å fare med om dagen. James Cotton og Charlie Musselwhite har satt seg i baksetet de senere årene, mens Rod Piazza og hans strålende kone Honey og ikke mindre fortryllende band fortsetter å pumpe ut godt håndverk for kremlabelen Delta Groove. Bandets tredje for labelen er minst like overraskende som forrige Thrillville. Jo da, en aggressiv cover av George Harmonica Smiths ”Sunbird”, Jimmy Forrests jazzinfluenser på ”Hey, Mrs. Jones”, og nikk til Little Walter, Jimmy Reed og Slim Harpo viser at hånden som holder paletten er stødig og ikke viker ut av kurs. Men samtidig er dette et bluesalbum der Rod Piazza tar inn over seg påvirkningen av soul-music som han aldri har gjort før. Ikke dumt tenkt i og med at soul har fått en veldig renessanse i det siste. Soul music er summer music! Derfor kommer Soul Monster til rett tid. Får håpe sommeren gjør det samme! Låter som ”Cheap wine”, ”Talk to me”, ”That’s what’s knockin’ me out” og ”Ko ko mo ( I love you so)” setter soulvibbene dine i ”upright position”, og showet og opplevelse brekkes nydelig opp av følelsen av Jimmy Reed på ”Key to the highway” og monster-munnspillblues på nevnte ”Sunbird”. Om du noen gang har hatt oppfatningen av at munnspillblues ikke er spennende nok er dette en bra plate å bryne seg på. Sjekk ut den lekne trakteringen og det smarte og varierte arrangementet Rod Piazza og hans Mighty Flyers Blues Quartet gjennomfører på ”Can’t stand to see you go”. Det er bare å bøye seg i støvet over den kreativiteten og spillegleden som fortsatt preger evigunge Rod Piazzas karriere. Denne plata er kort og godt en must i sommer!