Tittelen kunne kanskje like gjerne ha vært Austin to Chicago and Norway, da de to siste sporene (She’s With) Another Man Tonight og What Could Have Been er spilt inn i Snaxville Studio med henholdsvis Amund Maarud og Vidar Busk på gitar. Spesielt What Could Have Been (reprise) er et høydepunkt både melodisk og på arrangementsiden. Den har det særpreget som til en viss grad mangler på resten av plata. I Don’t Believe leveres imidlertid stilsikkert og Nacogdoches gynger dansevennlig av gårde i 6/8 takt. Han tolker Jealous Kind på sin egen avdempete måte, mens Doggie Blue, Halo og Another Man Tonight er stødige akustiske låter som står seg godt på egenhånd, men som til en viss grad bidrar til å dra ned flyten i plata da de bidrar til en slags start/stopp effekt. Totalt er dette uansett solid håndverk.