Sørstats-rockerne i Drive-By Truckers har skapt seg et image som sørstatenes mest originale rootsrockere siden Neil Young & Crazy Horse raslet med sablene på 90-tallet. Mange større blues- og soulartister som Bettye LaVette og Booker T har benyttet seg av dem og brukt Drive-By Truckers som backingband på sine seneste plateinnspillinger. Med stort hell! Frontfiguren i bandet, Patterson Hood, er for sikkerhets skyld også ute med sitt første soloalbum. En plate som faller veldig fint inn i Drive-By Truckers-folden, det og! ”The Fine Print” er et spesielt Drive-By Truckers album. Bestående av rariteter og uutgitte låter i perioden 2003 til 2008 er dette låtene som aldri nådde frem til New West-albumene deres. Det høres på enkelte av dem også slik at opplevelsen av ”The Fine Print” er noe ujevn, men om du er hektet på dette bandet som jeg er så er selv B-låtene innimellom så magiske at de må på menyen sammen med noen mørke øl utover høsten! Du får blant annet en ravende og hårete rocker i ”Uncle Frank”. Den høres ut som et pønkete Slobberbone. Neil Young liker dette, men jeg tror ikke han klarer å gjøre denne ungdommelige, freewheelin’ og rå energien om han ville nå. Låta er for øvrig å finne på ”Pizza Deliverance”-albumet som fyller 10 år i år, men dette er en alternativ versjon som ikke er utgitt tidligere. Det samme kan sies om den langt nyere ”Goode’s field road” fra fjorårets studioalbum ”Brighter Than Creations Dark”. Dette er også en annen versjon av låta. Mer hårete. Sparker mer ”dust”. Lukter mer bourbon! Jeg kan styre meg for coverversjonen av Bob Dylans ”Like a rolling stone”. Fantastisk låt, og jeg har vel aldri før hørt Drive-By Truckers gjøre en coverlåt på dette viset. Men de er langt bedre i sitt eget uttrykk som ravende sterke sørstatsrockere med både tung rockefot, masse hårete energi og en blanding av countryrock og blueselementer som forklarer hvorfor så mange etablerte artister liker dem. Hør bare ”When the well runs dry”, ”Rebels” og ”Play it all night long”. De to sistnevnte kan du rive ethvert boligbyggelag med. Og de vil alle skåle og smile og rocke sammen med deg mens du gjør det. ”The Fine Print” er ujevn – but it definitely has it’s moments!