Crank Bros
Crank Bros
Black Midnights, Stars & Streetlights
Universal/Sonet
Crank Bros er mye morsommere enn Clapton
Kjetil Grande (27) har popstjernekvaliteter både i utstråling, stemmekvalitet og teft for fengende låter. Men det var i bluesklassen han fikk Spelemannsprisen i 2008 for det sjangerkryssende albumet Grande. Nå har han stilt sitt eget navn mer i bakgrunnen og gått opp i en bandidentitet. Med bassist Audun Ramo og trommis Gunnar Sæter i trioen Crank Bros har han nå gått mer i tilbake til bluesrøtene igjen, uten at albumet på noen som helst måte minner om museumsblues. Bandets tilnærming til sentrale verk av R&B-ikoner som Johnny Guitar Watson, Juke Boy Bonner eller Magic Sam (Sams ”All Your Love” er på god vei til overgå originalens mørkeblå vibratoskjelv) er av det nytolkende slaget, slik at de står som effektfulle kontraster til de mange dynamiske originalkomposisjonene, framført dels som postmoderne drone-blues og dels som B-filmmusikalske instrumentaler i en form for noir gitartrio-blues der Hendrix møter Junior Kimbrough, Brian Setzer, Nick Cave og Prince, helt i pakt med det albumtittelen hinter mot. Riktig nok er det Clapton som blir takket for inspirasjon på albumcoveret, men musikken til Grande og hans kompiser i Crank Bros er mye morsommere enn Clapton.