BILLY T BAND
BILLY T BAND
L.O.V.E. (Just a silly notion)
Big H Production/ Bare Bra Musikk
BILLY T BAND
Tungt duvende, ja nesten rocka blues og r&b av det jeg vil kalle vintage fabrikat, er varemerket når et av Norges mest underkjente lag av bluesmusikere endelig skraper sammen nok på både tids- og bankkonto til å lage en oppfølger til 2007-albumet A Little Mixed Up. Og i tråd med alle trender sniker det seg inn et bredere underlag av 50- og tidlig 60-talls r&b og noe fin soul i bandets bluesfolder. Dette er norsk blues å anbefale. Blues som favner det klassiske i amerikansk musikkultur - spesielt fra 50-tallet, spør du meg.
Historien til Billy T (William Troiani) fra han kom til Norge med Tom Russell, til han slo seg ned her for 12-13 år siden og ble en drivkraft rundt Muddy Waters og all blues med utgangspunkt i hovedstaden, er vel kjent. Likeså har vi hørt mye om hans fortid med Lightnin' Hopkin, Poppa Chubby og ikke minst Eddie Kirkland. Mye av hans 40 år i bluesens tjeneste kommer for første gang virkelig godt fram på plate med L.O.V.E. (Just a silly notion). For dette albumet oser av en jordnær blues/r&b-strømning som bør gå rett hjem til et platekjøpende publikum som synes at det skal gå an å danse til blues. I det minste vrikke litt på boots og hofte.
Fortiden til Billy T Band er nokså stram og strikt blues, men på dette albumet hender det noe som bretter ut både virtuositeten, nerven, opplevelsen og ytterligere slår en solid spiker i fordommene som tidligere hersket overfor norske bluesacts. Vitaliteten er til tider enorm, og selv om de har valgt seg en håndfull coverlåter i tillegg til omtrent like mange egne sanger så føler du ikke en eneste gang trang til å oppsøke originalene. For dette svinger!
Musikalsk er Billy T Band en refleksjon av mye av det beste i amerikansk musikk fra slutten av 50-tallet og litt inn på 60-tallet, men med dagens lyd. Jackie Paynes soul/blues, Phantom Blues Bands (Deltagroove-band) storbyblues blandet med klassisk r&b, og sist men ikke minst Delbert McClintons blanding av blues, r&b og soul gjennom røff vokaltraktering. Du finner alt dette i den nye vogna til Billy T Band.
De har skrevet flere sterke sanger på egen hånd denne gang. Booker T & The MGs-følelsen på instrumentallåta ”Selma”, den ironiske bluesvibben på tittelsporet som åpner plata, Delbert-følelsen på ”You don't answer my letters” og Holmes Brothers-følelsen på ”Try a little harder” er de beste eksemplene på hvor sterkt Billy T Band har kommet ut av dette med eget stoff denne gangen.
Legg til den pure Solomon Bruke-følelsen (ja akkurat det) på ”Um, um, um, um, um, um” skrevet av legendariske Curtis Mayfield helt tilbake i 1964. R&b-følelsen på ”It hurts to be in love”, innspilt av Dinah Washingtons favorittsanger Annie Laurie i 1956, som er helt i takt med det beste Sven Zetterberg har gjort. Svensken som for øvrig gjester på gitar på to av låtene her. Eller den fantastiske avslutningen med ”Any other way” skrevet av William Bell for Stax tilbake i 1962. Den klassiske soul-grooven fra tidlig på 60-tallet addet med litt Texas-eleganse ala Jimmie Vaughan. For når det gjelder økonomisk riktig og følsomt gitarspill på sistnevnte, sammen med den enda mer fantastiske blå soulballade-følelsen på ”I was born a loser”, er disse to låtene verdt prisen for cd-en alene! Sistnevnte låt er en genistrek som ikke kan verdsettes høyt nok. Nesten som Dion og Gary US Bonds fra den gang en ballade virkelig kunne synges med pasjon! En låt Memphis-artisten Bobby Lee sang inn for Sue Records tilbake i 1966, og som ingen har hørt noe til siden. Hvilket funn å grave den fram!
På grunn av denne siste og 90 prosent av det du finner på denne plata ville det være synd og skam om ikke et større publikum fikk høre den. Jeg må innrømme at nå ble jeg jævlig positivt overrasket!