Fy fasan så bra form den australske gritty slidegitaristen og blues/rock-artisten Dave Hole er i med sitt nye album «Goin’ Back Down». Jeg har alltid likt hans primale stil, men mange av platene hans har falt gjennom med repetitive lyttinger. Denne gjør ikke det. Her koker det fra jukejoint-følelsen á la RL Burnside og Junior Kimbrough på åpningslåta «Stompin’ ground» til det tar fyr i teltet med den beste ZZ Top-låta som ZZ Top ikke har skrevet/spilt inn selv med «Too little, too late», og til Johnny Winter banker på med elektrisk Chicago slidegitar-blues som aldri har stoppet noen fest i emning. Her ruller slidegitar-soloene på helt uten magamål, akkurat som Johnny Winter. For en åpning på dette albumet! Uimotståelig, og klart det beste jeg noen gang har hørt fra Dave Holes primale og maskuline bluespower! Den nå 69 år gamle bluesrockeren og slidegitaristen har da også brukt tre år på å lage dette albumet så bra som det har blitt. Noen av låtene er helt uvanlige for den som «kjenner» Dave Holes karriere. Balladen «Tears for no reason» med klassisk gitar og nylonstrenger – wow! Med følsomt pålegg av orkester-stryk/synth låter Dave her som en engelsk folk-ballader, og vekker følelser jeg aldri hadde trodd vi skulle få fra den kanten. Briljant! «Arrows in the dark» er en annen helt uvirkelig låt på dette albumet. Britisk merseyside 60-talls pop/rock med minnene fra band som Zombies og Gerry & The ­Pacemakers ringende i ørene, og året 1965/66 stikker seg frem og ikke 2018. Meget bra og uventet låt. Skulle gjerne hatt den på radioen på 60-tallet. Ville garantert vært en hit den gangen! Selvfølgelig er australske Dave Hole en solid dose rock i bluesformen, som alltid. Sørstats-takten og Warren Zevon-følelsen på «Measure of a man» er ubetalelig. «Bobby’s rock» er en instrumental som nikker til Link Wray og Lonnie Mack med fine shuffle-vibber fra 60-tallet, «Used to be» er klassisk Chicago-blues med B.B. King for øyet der Dave legger bort slidegitaren for seks minutters tidløs «king of the blues»-følelse. Og Elmore James får med en av sine store klassikere med «Shake your money maker» som så mange har gjort tidligere, fra Fleetwood Mac (Peter Green æraen) og The Black Crowes i sin yre vår, og Dave Holes versjon gjør seg ikke bort. En herlig blues og bluesrockplate dette, som bare er å nyte, og som avsluttes med del to av innledningslåta «Stompin’ ground» i jukejoint-­følelsen etter Burnside/ Kimbrough med tittelen «Goin’ back down», som også er tittelkuttet. Her får vi en magisk outro som er en eneste lang rå slidegitarsolo. Dave Hole for Notodden?! Ja, dette smaker av fugl som enhver norsk bluesfestival vil servere til formiddagsmat, middag og kvelds med et smil om munnen. Killer stuff!