Ja, la oss nå like godt få unna innrømmelsene med en gang; undertegnede regner seg nemlig som stor fan av dette vanvittig flotte og musikalske Chicago-bandet! Og om han klarer å være så objektiv som han burde – ja, det er vel spørsmålet. Jeg har fremdeles stor glede av å lytte til et hvilket som helst av Heats åtte tidligere utgivelser med stadig skiftende besetninger av fremragende Chicago-musikere, om de nå i sin tid ble gitt ut på Van der Linden, Crosscut eller Delmark. Så, der var skriften unnagjort, og vi kan titte litt på denne nye til Pierre Lacocque og hans Mississippi Heat. Pierre Lacocque er opprinnelig belgier, født i Israel mens hans far hadde en kirkelig post der, oppvokst i Belgia, Tyskland og Frankrike, før han som tenåring kom til Chicago. Han spilte i forskjellige band i "The Windy City" (som, i en bisetning nevnt, i følge statistikken slett ikke er mer "windy" enn andre byer...), før han i 1991 startet sitt eget band Mississippi Heat. Listen over dem som på et-eller-annet tidpunkt har holdt en posisjon i bandet er etter hvert formidabel og vi gidder ikke å liste den opp her. Spesielt interesserte kan kikke innom www.mississippiheat.net. "Let"s Live It Up!" Starter friskt med tittelkuttet; en slags invitasjon til å komme og være med på en av Heats klubbopptredener og "let"s dance the night away". Den flotte afro-amerikanske sangerinnen Inetta Visor synger som den ekte blues-gudinnen hun er, Lagocque bidrar med heidundrende flott munnspill og bandet svinger som besatt. Gjesteartist Carl Weathersby og bandets faste gitarist Giles Corey sper på med gitarene. På akkurat denne låta er Corey som stikker av med soloen. Utover skiva får vi ellers fine innspill fra både Weathersby og også skivas andre store gjest; John Primer. Som på "Steadfast, Loyal and True", en shuffle der Primer bidrar med både vokal og gitar. Mine personlige favoritter på denne utgivelsen er så langt "She Died Of a Broken Heart", med en strålende opplagt Miss Visor foran mikrofonen i denne litt Shemekia Copeland-aktige, rolige balladen. Igjen utsøkt munnspill fra sjefens side, samt flott gitararbeid fra Weathersby. Videre den funky "Been Good To You", også denne med Weathersby i sentral rolle. Og så lyden i Lacocques kromatiske munnspill, da mann! Hambone Cameron bidrar med heftig, rullende B3. Jeg kan ikke gå igjennom hele skiva, jeg slår simpelthen fast at den inneholder massevis av toppklasse Chicago-blues anno 2010. Faktisk er det eneste jeg har å utsette på den det at noen av blåsearrangementene – ja, de har med full blåserekke (Chicago Horns) på fire spor - minner vel mye om sånne man kan laste ned på internet. "Danskeferje-arrangementer" – ja, dere forstår nok hva jeg mener... Disse fire sporene gjør at jeg setter poengsummen ned et lite hakk i forhold til hva jeg ellers ville gitt for denne sprudlende Chicago-festen. Strengt, men rettferdig, håper jeg.