DANIEL ERIKSEN

DANIEL ERIKSEN - Muddy Days

DANIEL ERIKSEN
Muddy Days
Pzydeco/ Daniel Eriksen Music

Slidegitar og skitten deltablues med litt New Orleansk Mardi Gras-følelse

Slidegitar og skitten deltablues med litt New Orleansk Mardi Gras-følelse har vært Daniel Eriksens varemerke på endeløse turneer rundt om i Norge og Europa. Hardtarbeidende og dedikert som få i denne bransjen har han liksom blitt Nord-Europas svar på Roy Rogers. Hans virtuose gitarteknikker har fått mange fans, og visstnok har en av hans YouTube-videoer blitt vist over 50 000 ganger. Det er mye! Men om Daniel Eriksen lever i en moderne alder mediamessig er musikken hans gammel. Det er den dyriske og ærlige siden av deltablues, av New Orleans-intime pubopptredener og tidlig rock’n roll slik for eksempel Link Wray smidde den det handler om. Musikk som aldri har gått verken på eller av moten, og som alltid gir deg en god følelse gjennom sjelen den formidler. Dette er imidlertid musikk man best nyter live og som ikke slår en som så signatursterk at man kan anbefale cd-produksjonen med hardtslående argumenter. Musikk som kunne vært oppladning til en Tom Waits-happening like mye som en Dr John eller Clarence Gatemouth Brown. Musikk du nikker anerkjennende til, men like raskt glemmer bort. Daniel Eriksen henger opp sitt fugleskremsel (som til forveksling ligner mye på Buddy Guy) ved Louisianas sumpete marker. Muddy Days er dog vel møkkete når det kommer til produksjonen. Låter prisverdig nok live-produsert, men det burde vært lagt mer vekt på å få frem vokalen. På låter som Tommy Johnsons ”Big road blues” blir den veldig utydelig og svak. Likevel liker jeg denne plateproduksjonen vesentlig bedre enn debuten Ya Ya (2006). Mardi Gras-følelsen gjør denne plateutgivelsen til et mer helt stykke musikk der det ender opp i Blind Boys Of Alabamas gospelsjel med den tradisjonelle klassikeren ”Lay my burden down” et stykke ut i plata. En låt Daniel hørte første gang på et Fred McDowell-album. Jeg tror Dr John, Professor Longhair og fans av New Orleans blues generelt vil finne stemningen på Muddy Days akkurat så ekte og muddy at det i seg selv er imponerende utført av en norsk gitarist/ artist. Men dette er ikke Daniel Eriksens gjennombrudd på plate!