Denne plata ruller i gang med Good Old Boys Never Change – noe som vel ikke stemmer helt – da vår helt for tiden har satt bluesbandet sitt på vent på ubestemt tid for å gi seg countrymusikken i vold. Nå snakker vi ikke om radiovennlige Garth Brooks liksom-country, men musikk inspirert av folk som Waylon Jennings og Lynyrd Skynyrd, samt andre artister fra sørstatene på 70-tallet. Lydbildet er til tider ikke ulikt hva vi har hørt på bluesplatene hans med den karakteriske stemmen i fokus. Musikken skifter mellom halvakustiske perler med mye smakfullt gitarspill til tøft elektrisk slidespill på No Way To Reach Nirvana, med noen klare meldinger om hva det innebærer å være kjendis i musikkbransjen. I Appreciate That kunne like gjerne ha vært på en av bluesalbumene hans, mens mange av de andre låtene er krydret solide doser med solid dobrogitar som gir musikken en tilbakelent bluesfølelse. Han har låttitler i god countrytradisjon som; Tight Fittin’ Jeans, Truck Drivin’ Buddy, Cowboys Are Common As Sin og Soft Lights And Hard Country Music, men du er ikke et øyeblikk i tvil om at mannen mener alvor, det er ikke noe ironisk over denne plata – den er solid tvers igjennom.