B.B. & The Blues Shacks er et av de mest vitale og levende bluesband som har kommet ut av Europa noensinne. Det er ingen tvil om tyskernes rotekte nerve i svingende blues og r&b med røtter tilbake til 40, 50 og 60-tallets swing og jumpblues-tradisjoner. Etter en rekke opptredener i Norge gjennom de rundt 20 årene de har holdt på har de fått et godt fotfeste blant de som virkelig liker sin blues også hjemme på stereoanlegget. Fortjent nok. Det er hardt arbeid som har ført B.B. & The Blues Shacks dit de er i dag. Sitt nye album har bandet spilt inn hos Liam Watson i hans ToeRag Studios i London. Han har produsert de siste albumene til James Hunter der, og er en etterspurt produsent med en forkjærlighet for denne musikken som fikk ham til å invitere B.B. & The Blues Shacks over kanalen. Ikke verst for en produsent som blant annet har White Stripes-albumet Elephant i beltet fra rockens øverste divisjon. Fra å ha vært et gjennomsnittelig Chicago-bluesband fra Europa har B.B. & The Blues Shacks løftet seg som et av de mest livgivende og raffinerte innen bluesformen som har både doowop, swing, jumpblues, r&b og Elvis-pop kvaliteter. Med den dansbare bluesfoten i konstant sving er B.B. & The Blues Shacks et av de beste bevisene for at du kan ta vare på røttene i musikken fra 50-tallet slik Kim Wilson gjør på sine soloplater uten å miste følelsen av å være et band fra 2010. Kjeder du deg med London Days har du virkelig problemer. Store problemer! For meg er dette en cd som gir meg pur glede liksom et annet band fra Europa, The Seatsniffers. Enjoy!