Dette er en norsk utgivelse som på ingen måte kan kalles blues, bortsett fra noen elementer i musikken her og der. Men det er i høyeste grad nachspiel-musikk, som er godt egnet til å få god stemning med utpå natta, da det er en relativt høy humorprosent i en del av låtene, som Kvifor (Kvifor skal du alltid være passiv? Kvifor jokke du aldri imot?), Leksene Til Torsdag, Quanta Costa (norske jenter være skitbra, spesielt når dem er drita), Dritevise og Dongeriblues, mens det på den andre siden finnes flere låter for de som blir litt sentimentale utpå natta, som Mamma og Hymm Hymm.
Det er ikke alltid like lett å forstå om han mener alvor eller er ironisk, med en sangstemme som vekselvis kan minne om både Trond Viggo Torgersen og Lillebjørn Nilsen. Det musikalske er godt tatt vare på, og han har med gjester som Knut Reiersrud, Kåre Virud, Jan Arild Sørnes og Terje Tysland. Alt spilt inn med god lyd i Alta lydstudio av Kjetil Linnes.