“Houseparties” er et kjent begrep innen bluesen. Særlig under forbudstiden i mellomkrigstiden var det vanlig å rydde huset i helga og gjøre det om til et utested med hjemmelaget mat, musikk og illegal sprit. Nå er vel ikke manglende tilgang på legal alkohol grunnen til at Mic Schack har åpna huset sitt for “familie, venner, naboer, barn og kjæledyr”. Det tar mikrobryggeriet Midfyns Bryghus seg av.
Mik, eller Michael Hans greve Schack, som er hans fulle navn, overga i sin tid slottet Schackenborg til det danske kongehus for å kunne bruke tiden sin på tegning, maling, musikk og forfatterskap. Han har i 40 år vært ansatt i Danmarks Radio og er en populær radio- og TV personlighet. Men i denne sammenheng er han vaskebrettist, eller hva en nå kaller en som trakterer dette huslige instrumentet. Med seg har han fått to travere i dansk blues, Tim Lothar og Peter Nande.
Som seg hør og bør når det er åpent hus starter de opp med “Walk Right In”, opprinnelig en låt med Gus Cannon and his Jug Stompers fra 1920-tallet, før det ble en hit med Rooftop Singers i 1963.
Ni av de elleve låtene er cover, og jeg synes nok gutta kunne rota litt lenger ned i platebunka. Men du verden, det er jo trivelig så det holder. To tradisjonelle gospellåter som Mississippi Fred McDowell har gjort til sine egne, “Get Right Church” og “You Got To Move”, er blant albumets høydepunkt med flotte vokalharmonier fra Nande og Lothar, nydelig resonatorgitar fra sistnevnte, og på “Get Right Church” har Nande bytta ut munnspillet med munnharpa. Tøft.
Peter Nande får virkelig utfolde seg på munnspill på sine to egenskrevne låter, mens Lothar og hans gitar gir oss en naken og inderlig versjon av Charlie Pattons “High Sheriff Blues”,
Muddys “I Be’s Troubled” (sic.), og Little Walters “Mellow Down Easy” er stilmessig Chicago fra tidlig femtitallet, like før Leonard Chess måtte gi etter for presset og la Muddy og gjengen gå elektrisk. Kjent og kjært stoff. Jeg sa at gutta godt kunne gravd litt dypere i materialet da de valgte cover, og på en låt har de virkelig tatt meg på ordet. I 1957 gjorde Al Simmons sin eneste innspilling, en singel. Det er B-siden på den; “Ain’t To Old”, som våre danske venner har plukket fram. Nå har flere siden, blant annet svenske Knock Out Greg & Blue Weather, plukket fram låta om den unge jenta som sier til mannen at han ikke er for gammel så lenge han kan “Do the Boogie”. Kunne ønsket meg flere sånne godbiter fra bunnen av skattekista.
Som avslutning får vi en låt i Hokum-stilarten, en bluesform fra mellomkrigstiden der bruk av metaforer og doble betydninger uttrykker sexuelle temaer. Tampa Reds “You Can’t Get That Stuff No More”, er en ypperlig låt der husverten kan få vist fram sine ferdigheter på vaskebrettet.
Med Mik Schack sine humoristiske tegninger på coveret, er dette blitt et trivelig album, men jeg nok hadde kost meg enda mer med i huset til Schack med en bajer i handa, enn en mandag kveld hjemme foran stereoen.