Jay Gaunt

Jay Gaunt - Harmonicopia

Jay Gaunt
Harmonicopia
JBG Music

Stappfull av virtuos munnspilling

Seksten år gamle Jay Gaunt fra New Jersey representerer utvilsomt framtiden for det diatoniske bluesmunnspillet. Gaunt tilhører generasjonen som har vokst opp med så vel Little Walter som overblåsningspioneren Howard Levy i høretelefonene. Grunnet sitt eksepsjonelle tekniske talent og elegant bruk av den såkalte overblåsningsteknikken – som for øvrig muliggjør å spille kromatiske skalaer på et diatonisk munnspill – har Gaunt blitt tatt under vingene av progressive munnspillstørrelser som Adam Gussow, Chris Michalek og det diatoniske munnspillets svar på Steve Vai: Jason Ricci. Sistnevnte er sågar medprodusent på flere av kuttene på plata. Med et slikt utgangspunkt er det på forhånd duket for en plate stappfull av virtuos munnspilling, men hvor det helhetlige musikalske inntrykket er langt mer usikkert. Det er produsert utallige plater (og ikke minst YouTube-klipp) i senere tid hvis hovedformål kun er å demonstrere hva som faktisk kan gjøres med et bluesmunnspill framfor å lage god musikk. Så hvordan lykkes Jay Gaunt på Harmonicopia? Riktig så bra, faktisk. Store deler av plata, som er spilt inn med kremen av Memphis-musikere i Willie Mitchell’s Royal Studio, vektlegger nemlig mer det lyriske og melodiske potensialet til det diatoniske munnspillet som Gaunt mestrer til fulle. Og basert på funky og sjelfulle tolkninger av låter som ”Listen Here” (Eddie Harris), ”Midnight Rider” (Gregg Allman) og ”Greensleeves”, så vel som originale ”Catnip” og ”Misty Mouse”, viser virkelig Gaunt sin styrke. Dertil kommer hans særegne strupevibrato (tenk Lee Oskar) særlig til sin rett på flere av disse kuttene der han spiller akustisk. Tonalt ligger Jay nok nærmere Howard Levy enn Little Walter. Således synes jeg de mer straighte blueskuttene på skiva – som Muddys klassiske ”Louisiana Blues”, orginalene ”Home Of The Blues” og ”Devil Dealt The Blues” og duetten ”Double Shuffle” (med Brandon Bailey) – ikke alltid fungerer like godt som de mer jazzete og melodibaserte bidragene. Her blir ofte litt lite luft og mange ”pet licks” som til stadighet puttes inn for å imponere. Men for all del, dette er pirk fra en munnspillnerd til en annen. Kort oppsummert: Vil du ta den høyst pulserende munnspillsamtiden på pulsen, sjekk ut Jay Gaunts siste skive!