James Nixon er i sitt sjette tiår som plateartist, og fikk prisen Keeping The Blues Alive under Blues Foundation-utdelingen for akkurat 11 år siden. Men selv om James Nixon spilte inn plater for legendariske Chess Records i sin tid og er anerkjent som en respektert bandleder og dyktig bluesartist med sjelen i klassisk r&b og tradisjonell bluessoul, så er dette et godt eksempel på en artist som blir borte i mengden for de fleste. James ”Nick” Nixon er også velkjent innen gospelmusikken. Han har produsert flere gospel-acts som Grammy-vinnende Fairfield Four, og ga ut gospelalbumet ”Me, Myself and The Lors” for 13 år siden som mange pekte på som årets gospelalbum i USA det året. Hans bakgrunn i gospel kommer godt frem i sangfraseringen, den suggererende bluestonen og hans kjærlighet for den duvende r&b-musikken som var mye av bakteppet for artister som B.B. King også. Etter å ha vært gitarlærer for ungdom i nesten fire tiår og reist rundt og undervist i blues ved å gi skolekonserter – slik blant annet Riksteateret har vært flinke til å spre budskapet her i Norge – har James Nixon nå levd et mer tilbaketrukket liv. Men som alle bluesartister er det gjevt å reise over til Europa en gang i mellom for å vise seg frem for et interessert publikum. Sånn sett er hans fjerde cd-utgivelse siden gospelalbumet i 1998 en fin påminnelse på hvor bra James Nixon egentlig var. Innspilt i Nederland i 2001, rett etter at han debuterte med det kritikerroste albumet ”No End To The Blues” på Black Magic Records, er dette konsertopptaket en fin blanding av elegant blues, suggererende gospelsjel og masse r&b- og soul-følelse. Hvis du har hørt på artister som Earl Gaines og Roscoe Shelton vil du straks finne deg til rette i godstolen. Med en bayer eller pils innenfor rekkevidde. ”Live In Europe” er en feelgood-plate. Ingen plate du må ha, men en plate som står solid på vegne av en av de mer ukjente veteraner. Med blues/soul etter beste Tad Robinson-oppskrift med åpningen i ”Trying to hold on”, Chicago-blues etter tidløs Buddy Guy-følelse på ”Please come back to me”, tykk blues slik Luther Allison likte det på både ”The best in town” og funky ”Tongue tied blues”, Fabulous T-Birds rytmer på ”Oh baby”, jazzy blues slik B.B. en gang gjorde det på ”Sundown blues” og gospelfølelsen i en moody ballade på ”Love at first sight”, skjønner du at dette er bra saker. Er du en ekte blueselsker er James Nixon verdt å bruke kveldene på. Den ikke ukjente bluesgitaristen Fred James spiller på plata, har produsert den, og skrevet utfyllende linernotes!