Et band som har ”bong” i navnet, kan vel mistenkes for å være spesielt opptatt av favoritt-tobakken på Jamaica, men tar på coveret avstand fra nevnte rusmiddel, bortsett fra til ”medisinsk bruk”. Navnet skal for øvrig stamme fra en 78 år gammel beboer på et sykehjem som stod utenfor med et banner hvor det stod Bong Hits 4 Geezers da den olympiske ilden passerte i 2010. Nok om det. Mannen i førersetet her er Barry Cuda tidligere kjent fra The Silver King Band. Han trakterer piano og synger, mens Ken Fradley bidrar på trompet og flygelhorn, Richard Crooks spiller trommer. Herman ”Teddy” Mulet er ført opp på ”holton superbone”, som låter som trombone i mine ører. Med andre ord ikke et helt standard bandoppsett. De serverer New Orleans pianomusikk, med intensjoner om å presentere låter som ikke er så godt kjent. Det er derfor litt overraskende at de kjører låter som Cha Dooky Doo, When It’s Sleepy Time Down South, Big Chief, My Blue Heaven og Goin’ Back To New Orleans, men har vel sine ord i behold da det er 11 andre låter med mer obskur opprinnelse. Alt er velspilt og spesielt blåserne er svært stemningsskapende. Liker du Professor Longhair eller Dr. Bekken så er dette en sikker investering.